Hovedbudskap:
Vitenskapskomiteen for mattrygghet har på oppdrag fra Mattilsynet foretatt en risikovurdering og utredning av spørsmål knyttet til sykdommen blåtunge (bluetongue).
Bluetongue (BT) er en insektoverført sykdom hos tamme og ville drøvtyggere som er forårsaket av BT virus (BTV). Insekter innen arten Culicoides, på norsk sviknott, er biologisk vektor for BTV. Sykdommen smitter ikke direkte fra dyr til dyr.
Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd konkluderer blant annet med at sannsynligheten for smitteintroduksjon i Norge er avhengig av utviklingen av BTV-8 epidemien i Europa.
Den usikkerhet som foreligger gjør det vanskelig å komme med et kvantitativt estimat. Likevel antas det at sannsynligheten for smitteintroduksjon av BTV-8 til Norge i 2008 er liten.
Sviknotten er liten, og den er en dårlig flyver og vil med det ikke komme langt bort fra sine utviklingssteder. Spesielle metrologiske forhold må til for at knotten kan spres over avstander med vind.
Sviknott kan følge i lufta over et beitende vertsdyr som beveger seg sakte og kan fraktes lengre distanser på denne måten, men blir lett ”akterutseilt” om dyret setter opp farten.
Det forekommer ingen data fra Norge om hvor lenge voksne individer av sviknott lever ute i naturen.
Et anslag på overlevelse av aktuelle sviknott arter i Norge er 2-7 uker. En anser ikke at voksne smittebærende sviknott kan overleve vinteren i fjøs i Norge, og de dør i løpet av ca. ett døgn i tørt bolighus
Gjødsel og annet organiske materiale kan være egnete utviklingssteder for sviknottlarver. Den potensielt nære kontakten mellom coprofile Culicoides og husdyr øker deres mulighet for å fungere som vektor.
Sviknott overlever anslagsvis et begrenset antall timer i pels. Betydningen av ikke-mottagelige dyr for introduksjon av smitte til Norge ansees som svært lav til ingen.
Innførsel av fôrstoffer som høy og planter er sannsynligvis ingen viktig spredningsvei, men den er teoretisk mulig. Blant tørkede fôrstoffer som høy, hvor fuktigheten er svært lav vil overlevelse av sviknott også være lav. Slik import antas derfor å ha liten betydning for introduksjon av smitte.
Viltlevende dyr
Alle ville drøvtyggere regnes som mottakelige for BTV. I utgangspunket vil de være like smittefarlige som husdyr. Vandring og forflytning av ville dyr kan ha betydning for forekomst av smitte, både hos disse og husdyra.
Det er ikke oppgitt i litteraturen at infeksjon med BTV-8 kan true eller bidra til å utrydde populasjoner av ville drøvtyggere. I forhold til epidemiologiske problemstillinger anser en at ville og tamme drøvtyggere er likestilte.
Risiko for introduksjon av Bluetongue i Norge
Rangeringen av de ulike risikoer for introduksjon av Bluetongue til Norge vil kunne endres ved eventuell videre utbredelse av BTV-8 epidemien i Europa i 2008.
- Import av levende drøvtyggere fra BTV områder vil ha høyest risiko.
- Passiv import av infisert vektor som tilfeldig passasjer ved ulike former for handel og transport.
- Langtransport av vektorer (vind).
- Introduksjon som følge av gradvis smittespredning i våre nærområder.
Risiko ved forflytning av dyr ut av sonene
I vektorfrie perioder er det ingen smitterisiko ved forflytning av dyr. Det kan derimot oppstå risiko for smitteoverføring med BTV fra dyret i neste periode med aktive vektorer, dersom dyret fortsatt er smittefarlig. Alle smitta drøvtyggere er antatt potensielt smittefarlige opptil 100 dager etter en primær smitte. I tillegg kan drektige dyr som er smittet med BTV-8 føde smittefarlige avkom etter transplacental overføring.
Drektige kuer som er smittet med BTV-8 kan derfor indirekte overføre smitte til nye dyr, via sviknott, etter opptil 9 måneder etter den primære smitten.
Godkjente og effektive insecticider mot aktuelle sviknottarter
Legemiddelloven regulerer insektmidler til bruk på mennesker og dyr. Lov om plantevernmidler, med forskrifter, regulerer bruken av pesticider på planter.
Bruk av pesticider på andre områder som i fjøs, lager og bolighus omfattes av kjemikalielovgivningen og den norske biocidforskriften. Bruken av midler og metoder omfattes av Forskrift om skadedyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet ved Avdeling for skadedyrkontroll har per 2005 utgitt en liste over pesticider til bruk innendørs i Norge.
Konsekvenser ved bruk av insecticider for frist for tilbakeholding av melk og kjøtt
Veterinærmedisinske legemidler (preparater brukt på dyr) er godkjent av Legemiddelverket, og vil ha oppgitte tilbakeholdelsesfrister for slakt og melk, som varierer med dyreart og preparat.
Sanering av ”husdyr”- husdyrrom og transportmidler
Systematisk fjerning av underlag fra staller, avføringsdunger og lignende oftere enn utviklingsperioden for larvestadier, kombinert med målrettet applikasjon av insekticider, vil effektivt redusere formering av sviknott.
Sannsynligheten for smitteintroduksjon i Norge
Sannsynligheten for smitteintroduksjon i Norge er avhengig av utviklingen av BTV-8 epidemien i Europa. Den usikkerhet som foreligger gjør det vanskelig å komme med et kvantitativt estimat. Likevel antas det at sannsynligheten for smitteintroduksjon av BTV-8 til Norge i 2008 er liten.
Tiltak, overvåkning og forebyggende arbeid
Erfaring fra Europa har vist at de første dyrene i et område blir mistenkt for BT-smitte på grunn av kliniske funn. Det er derfor viktig at dyreeiere og dyrleger er godt kjent med og bevisste på sykdommens klinikk. En høy årvåkenhet hos nevnte yrkesgrupper vil være et viktig tiltak.
Vaksinering er det viktigste forebyggende tiltak som gjøres i BTV-8 områder i Europa. Med nåværende (juni 2008) utbredelse av BTV-8 i Europa kan en ikke anbefale vaksinering i Norge. En eventuell spredning til våre nærområder, det vil si Sør-Sverige, vil kunne endre på en slik anbefaling.
Bekjempelse og kontroll etter at sykdommen er etablert vil måtte fokuseres mot husdyr da en anser det som vanskelig å kontrollere populasjoner av sviknott annet enn i og i nærheten av husdyrrom og -transportmidler.
En anser det også som vanskelig å ha effektive strategier overfor villdyrpopulasjoner. ”Stamping out” av besetninger med de antatt første infiserte dyra anser en som et aktuelt tiltak. Ringvaksinasjon av alle drøvtyggere (husdyr) vil være svært aktuelt. En bør også minimalisere eksponering for sviknott ved å holde dyr innendørs i tiltakssonen.
En anser at ved førstegangsintroduksjon til landet bør strategiene være noenlunde like uavhengig av hvor i landet smitten påvises.
En ad hoc-gruppe bestående av både medlemmer av VKM og eksterne eksperter har utredet spørsmålene fra Mattilsynet, og deres bakgrunnsrapport er brukt som grunnlag for Faggruppe 8 (dyrehelse og dyrevelferd) sine konklusjoner.
Kontakt
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment
Andre populære artikler