Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soya 40-3-2 (EFSA/GMO/RX/40-3-2)

Dette er konklusjonen i en risikovurdering som VKM har utført på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

I EU har den genmodifiserte soyalinjen 40-3-2 vært godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr siden 1996.

I motsetning til konvensjonell soya inneholder soyalinjen 40-3-2 et cp4 epsps-gen fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens subsp. CP4. Dette genet gjør at soyaen produserer proteinet CP4 EPSPS, som gir plantene økt toleranse overfor glyfosat-baserte bredspektrede ugrasmidler, som Roundup.

Basert på en gjennomgang av tilgjengelig litteratur konkluderer VKM med at genmodifisert soya 40-3-2 er ernæringsmessig, morfologisk og agronomisk vesentlig lik dens konvensjonelle motpart. Analysene som er utført viser statistisk signifikante forskjeller mellom soya 40-3-2 og ikke-genmodifiserte kontrollplanter for enkelte ernæringsmessige og agronomiske parametere.

Disse avvikene ligger imidlertid innenfor det normale variasjonsområdet til konvensjonelle soyasorter. De rapporterte dataene viser ingen utilsiktede effekter som følge av genmodifiseringen.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter, broilere, vaktler, kyr, gris, pattegris, malle og atlanterhavslaks har ikke indikert helseskadelige effekter av soya 40-3-2. CP4 EPSPS-proteinet viser ingen likhetstrekk med kjente toksiner eller allergener, og er heller ikke rapportert å ha forårsaket IgE-medierte allergiske
reaksjoner. VKM vurderer det usannsynlig at CP4 EPSPS-proteinet vil føre til en toksisk eller allergen effekt. Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at soya 40-3-2 er ernæringsmessig lik og like trygg som konvensjonell soya.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at den introduserte egenskapen i soya 40-3-2 har medført endringer i egenskaper knyttet til overlevelse eller spredning sammenlignet med konvensjonell soya, og det er ingen indikasjoner på økt sannsynlighet for spredning og etablering av ferale soyaplanter fra utilsiktet frøspill av soyalinjen. Soya dyrkes ikke i Norge, og arten har ikke viltvoksende populasjoner eller nærstående arter utenfor dyrking i Europa. Det er derfor ikke risiko for utkryssing med dyrkede sorter eller ville planter i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.

GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.

Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av genmodifisert soya 40-3-2

Soyalinjen 40-3-2 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2007. Helserisikovurderingen ble utført på oppdrag av Mattilsynet i forbindelse med vurdering av markedsadgang i Norge. VKMs faggruppe for GMO har også risikovurdert en soyahybrid der den genmodifiserte soyaen inngår som en av foreldrelinjene (305423 x 40-3-2).