Hovedbudskap:
Dyrking av den genmodifiserte maislinjen 1507 vil neppe ha negative effekter på biologisk mangfold eller landbruk i Norge.
Det er hovedkonklusjonen i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utført på oppdrag for Miljødirektoratet og Mattilsynet.
Den genmodifiserte maislinjen 1507 har fått satt inn gener fra to ulike jordbakterier, som gjør at maisen produserer proteinene Cry1F og PAT. Proteinet Cry1F gjør maisen motstandsdyktig overfor enkelte skadeinsekter i ordenen Lepidoptera (sommerfugler). Ingen av disse artene er rapportert som skadegjørere i mais i Norge.
PAT-proteinet gjør plantene mer tolerante overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium. PAT-proteinet er benyttet som markør under utviklingen av maislinjen, og sprøyting med dette herbicidet omfattes ikke av bruksområdet for søknaden. Potensielle helse- og miljøeffekter ved bruk av glufosinat-ammonium er derfor ikke vurdert av VKM.
Biologisk mangfold
Mais har ingen ville slektninger i europeisk flora som den kan krysse seg med.
VKM finner ingen tegn på at egenskapene som er satt inn i 1507 vil gi økt risiko for spredning og etablering i norsk natur, eller for utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer, sammenlignet med konvensjonelle maissorter.
Studier viser at sannsynligheten for at Cry1F-proteinet vil ha negative effekter på leddyr, som lever på eller i nærheten av maisplanter, er lav. VKM vurderer også at dyrking av maislinjen ikke vil innebære risiko for rødlistede arter i Norge.
Vi mangler kunnskap om effekter av Cry-proteinet på vannlevende organismer. Det er imidlertid vist at konsentrasjonene av Cry-proteinene er svært lave i akvatiske systemer. En eventuell eksponering av Cry1F på vannlevende organismer vil derfor være marginal i Norge.
Det er publisert få studier som har undersøkt effekter av Cry1F på jordøkosystemer, mineralisering og næringsstoffomsetning, eller effekter på jordsamfunn som bidrar til dette.
De fleste studiene konkluderer med at effektene er små og forbigåendesammenlignet med effekter av dyrkingsmessige og miljømessige forhold.
Sameksistens
Det dyrkes svært lite mais i Norge, og risikoen for at mais 1507 vil krysse med dyrkede sorter er ubetydelig. VKM konkluderer med at dyrkingsavstander på 200 meter mest sannsynlig vil være tilstrekkelig til å sikre sameksistens mellom genmodifisert mais og konvensjonelt foredlete maissorter.
Bakgrunn
Mais 1507 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU. En søknad om godkjenning av maisen til dyrking har vært til behandling i EU-systemet siden 2001. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, har vurdert søknaden en rekke ganger fra 2005 til 2016. I 2016 la Kommisjonen fram et forslag om å godkjenne søknaden.
Denne risikovurderingen er en oppdatering av en helse- og miljørisikovurdering av mais 1507 for alle bruksområder som VKM gjorde i 2014. I oppdateringen er VKM bedt om å vurdere risiko for negative konsekvenser for biologisk mangfold og norsk landbruk, og om å legge vekt på særnorske forhold. Vurderingen inngår i Miljødirektoratets forberedelse til en eventuell godkjenning i EU.
VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer er ansvarlig for risikovurderingen.
Kontakt
Andre populære artikler