Looking for English content? Try our English language search

Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Ingen verdi angitt

Antimikrobiell resistens – kunnskapsoppsummering om status, kunnskap og utfordringer

Bestilt: 06.07.2020

Rapportnr: 2020:10

Publisert: 18.09.2020

 
Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Tilgjengelige data om antimikrobiell resistens i miljøet er ofte mangelfulle. Det svekker muligheten for gode vurderinger av risiko.

Det fremgår av en kunnskapsoppsummering om antimikrobiell resistens i miljøet, som VKM har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Utfordringer

Oppsummeringen er basert på sju risikovurderinger om antimikrobiell resistens i miljøet, som VKM publiserte i perioden 2015 – 2020.

-De fleste studiene om antimikrobiell resistens i miljøet er beskrivende og fragmenterte. En av utfordringene vi står overfor, er mangel på kvantitative data. Kvantitative data behøves for å forstå dynamikken i miljøet over tid. Når slike data mangler, er det ikke mulig å få full forståelse av eksponerings- og resistensnivåer og hvordan dette varierer, sier Kaare Magne Nielsen. Han har vært faglig leder av arbeidet.

Antimikrobiell resistens i miljøet har tre dimensjoner: antimikrobielle resistente bakterier, antimikrobielle resistensgener og antimikrobielle legemidler, tungmetaller og andre forbindelser som kan påvirke vekst og spredning av mikrober.

En annen utfordring VKM løfter frem, er at studier som ble vurdert i 2015 til 2020 ikke fanger opp kompleksiteten i antimikrobiell resistens i miljøet.

-Miljøet blir ikke utsatt for enkeltgener, bakterielle arter eller selektive midler slik som antimikrobielle midler, tungmetaller og desinfeksjonsmidler, men komplekse blandinger av dette. Det blir ikke gjenspeilet i studiene, ifølge Nielsen.

VKM mener det er relevant å sammenlikne kunnskapsoppsummeringen med rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull og aktuelle tiltak, som en tverrfaglig ekspertgruppe i Folkehelseinstituttet utviklet i 2014.

-Det er gjort noen fremskritt i forståelsen av antimikrobiell resistens i miljøet siden 2014, men forslagene og konklusjonene i Folkehelseinstituttets rapport er fortsatt gyldige, sier Nielsen.

Internasjonal innsats

For at vi skal få større forståelse for hvordan antimikrobiell resistens påvirker miljøet, peker VKM på at det koordinert, internasjonal innsats til. Den innebærer å utforme studier som går utover beskrivende tilnærminger, å etablere standardiserte prøvetakings- og analyseregimer, sikre datatilgjengelighet om bruk og samhandling mellom selektive midler, og utvikle overvåkingsstrategier som gir kunnskap om langsgående resistensdynamikk.

Kunnskapsoppsummeringen er godkjent av faggruppen for mikrobiell økologi.

Kontakt

Kaare Magne Nielsen

Medlem av faggruppen for mikrobiell økologi. Professor.

M: 95 72 25 88

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie