Vurdering av publikasjonen ”Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize” av Séralini et al.

Dette er konklusjonen i en vurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

VKM mener at fôringsforsøket til Gilles-Eric Séralini og medarbeidere tilfredsstiller ikke krav til godt
forsøksdesign, statistikk, metodikk eller analyse av funnene.

Forfatterne har derfor ikke grunnlag for å hevde at fôring med den genmodifiserte maisen NK603 og/eller plantevernmiddelet Roundup har påført forsøksrottene helseskade. Dermed er det heller ikke grunnlag for å revurdere konklusjonen i VKMs helserisikovurdering av NK603.

VKM konkluderte første gang i 2005 at den genmodifiserte maisen NK603 ikke innebærer økt helserisiko som mat og fôr sammenlignet med annen ikke genmodifisert mais. Senere har VKM også risikovurdert NK603 i forbindelse med søknader av maishybrider, der NK603 har inngått som en av foreldrelinjene.

Nerland viser til at Séralini og hans medarbeidere har brukt langt færre forsøksdyr i sitt fôringsforsøk enn OECDs standarder for gjennomføring av langtidsfôringsstudier med rotter krever.

Videre har Séralini og hans medarbeidere valgte å bruke rottelinjen Sprague Dawley, som har lettere for å utvikle svulster og nyrelidelser enn andre typer forsøksrotter.

VKM mener at kombinasjonen for få forsøksdyr og en rottelinje som naturlig har lettere for å utvikle svulster enn andre rottelinjer, gjør at sannsynligheten er meget stor for at resultatene som Séralini og hans medarbeidere presenterer kun reflekterer tilfeldige variasjoner.

Testing av genmodifiserte organismer

Séralini har etter at artikkelen ble publisert antydet at hensikten først og fremst var å stille spørsmål ved testene som brukes til å vurdere helserisiko ved genmodifiserte organismer.

Dette er en diskusjon som har pågått lenge, og som VKM følger tett. Nerland viser til at det blant annet pågår et stort EU-finansiert forskningsprosjekt som er kalt GRACE (GMO Risk Assessment and Communication of Evidence).

I GRACE skal forskere fra 13 land vurdere helsemessige, miljømessige og sosioøkonomiske konsekvenser av genmodifiserte planter. Forskerne skal også vurdere ulike typer testing og fôringsforsøk, i tillegg til alternativer til bruk av levende forsøksdyr i testing av genmodifiserte organismer.

Séralinis artikkel

Den 19. september 2012 publiserte det tyske tidsskriftet Food and Chemical Toxicology en artikkel av Gilles-Eric Séralini og medarbeidere som vakte oppmerksomhet i store deler av verden.

I artikkelen ”Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize”
presenterer forfatterne resultatene av en toårig fôringsstudie med rotter.

Forfatterne konkluderer med konsum av den genmodifiserte maisen NK603 og plantevernmiddelet Roundup, som inneholder glyfosat under fastsatte grenseverdier, kan knyttes til økt hyppighet for ulike svulstdannelser og nyrelidelser hos rotter.

Oppdrag fra Mattilsynet til VKM

Grunnet den store oppmerksomheten som artikkelen fikk, og fordi Miljøverndepartementet vurderer om den genmodifiserte maisen NK603 skal godkjennes i Norge, ba Mattilsynet VKM om å vurdere om publikasjonen fra Séralini og medarbeidere gir grunnlag for å revurdere konklusjonen i VKMs
helserisikovurdering av NK603 fra 2005.

VKMs risikovurderinger er en del av beslutningsgrunnlaget når norske myndigheter skal avgjøre hvorvidt NK603 skal godkjennes eller ikke.

Når VKM gjør risikovurderinger er oppdraget å gjennomgå og vurdere dokumentasjon fra firmaet som søker om å få GMO-en godkjent i tillegg til all tilgjengelig uavhengig forskning.

VKM gjør helserisikovurderinger på oppdrag for Mattilsynet og miljørisikovurderinger på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning.

GMO-er som søkes godkjent i EU og Norge er gjenstand for omfattende risikovurderinger før de eventuelt blir tillatt. Risikovurderinger fra EUs mattrygghetsorgan EFSA og fra medlemslandene og Norge inngår i denne vurderingen. 

Andres vurderinger av Séralinis artikkel

EUs mattrygghetsorgan EFSA, publiserte 28. november sin vurdering Séralinis artikkel. EFSA konkluderte med artikkelen ikke holder tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet til at den kan brukes som grunnlag for
risikovurderinger.

EFSAs vurdering er underbygget av uavhengige vurderinger fra de seks EU-landene Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland. De seks landene har identifisert mange av de samme svakhetene som EFSA i metode og design av studien, og mener som EFSA at konklusjonene ikke har støtte i dataene.

Vurderingen ble publisert 20.12.2012. Nettomtalen ble sist oppdatert 29.10.2014.