Vurdering av konsekvenser av en innenlands forvaltning av pærebrann i Norge tilsvarende EUs minstekrav

Bakgrunnen for oppdraget er at Landbruks- og matdepartementet (LMD) har bedt Mattilsynet gjøre en kost-nyttevurdering av forvaltningstiltak mot pærebrann og heksekost.

Pærebrann

Plantesykdommen pærebrann forårsakes av bakterien Erwinia amylovora. Pærebrann er en alvorlig sykdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Sykdommen fører til rask visning av blomster og skudd på mottakelige prydbusker og frukttrær.

Pærebrann er nå utbredt i Nord- og Mellom Amerika, Asia og New Zealand. De siste 50 årene har sykdommen spredt seg i Europa.

Pærebrann-bakterien ble første gang funnet i Norge i 1986. Etter den tid har sykdommen gradvis spredt seg nordover langs vestkysten til Ålesund, og sydover til Søgne. Hovedvertene har i alle år vært bulke- og pilemispel, Cotoneaster bullatus og C. salicifolius.

Sykdommen er etter 27 år fortsatt begrenset til de ytre kyststrøk, og angrep har hittil ikke forekommet i noen strøk med kommersiell fruktdyrking.

EUs minstekrav

Forvaltning i henhold til EUs minstekrav innebærer at det ikke blir offentlig tilsyn eller tiltak ved utbrudd av pærebrann i frukthager, grøntanlegg og privathager. Det vil også medføre en stor lettelse i de strenge importreglene som gjelder i dag.

Når det gjelder planteskoler, vil det offentlige tilsynet kun være i planteskoler som produserer vertplanter for pærebrann.

Dersom pærebrann påvises i en planteskole vil smittede planter bli destruert. Det vil bli innført omsetningsforbud til både destruksjon og oppfølgende inspeksjon etter to og fire uker er gjennomført.

Spredning av pærebrann

Med en forvaltning i henhold til EUs minstekrav vil antall utbrudd trolig øke i løpet av en fem-års periode. Det gjelder særlig hvis det åpnes for import av planter som har lav plantehelsestatus.

På lang sikt (30 år) kan man forvente meget omfattende skader. Det er også sannsynlig at utbrudd av pærebrann vil kunne komme i alle strøk av landet hvor det dyrkes vertplanter. VKM mener at usikkerheten ved denne vurderingen er liten.

Konsekvenser for kommersiell fruktproduksjon

Pærebrann har hittil ikke har vært påvist i norsk fruktproduksjon, og det finnes derfor ingen norske rapporter om tap etter sykdomsutbrudd slik som det gjør for planteskoler i Norge.

Varmt og fuktig vær er gunstig for pærebrann-bakterien. Frukttrærne er spesielt mottakelige for infeksjon via blomstene. Per i dag er blomstringsperioden kort og for det meste i perioder da værforholdene er mindre gunstige for pærebrann-bakterien.

Med dagens klimaforhold mener VKM derfor at skadeomfanget ved et eventuelt angrep blir begrenset, kanskje på linje med det vi kjenner etter angrep av soppsykdommene skurv og frukttrekreft.

Dersom klimaet endrer seg og temperaturene øker, kan infeksjonsrisikoen øke, både fordi værforholdene blir mer gunstig for pærebrann-bakterien og fordi den sårbare blomstringsperioden kan bli forlenget og dermed sammenfalle mer med varmt og fuktig vær. Det er imidlertid usikkert hvor mye infeksjonsrisikoen vil kunne øke.

Ved nyplanting av frukthager bruker man i dag langt kortere avstand mellom trærne og radene enn før. Dette fører til et fuktigere miljø lokalt, slik at pærebrann-bakteriene får gunstige forhold for vekst. Liten avstand mellom trærne gjør også at sykdommen smitter fortere fra tre til tre.

Konsekvenser for planteskoler, grøntanlegg, privathager med mer

Dersom man går over til EUs minimumskrav til innlands forvaltning av pærebrann, vil tiltakene som iverksettes ved et utbrudd ha liten virkning. VKM mener skadeomfanget vil kunne bli betydelig.

Faggruppen for plantehelse i VKM er ansvarlig for denne risikovurderingen.