Trenger mer kunnskap for å sikre trygg mat og biologisk mangfold

Rapporten oppsummerer områder hvor vi mangler kunnskap som er viktig for å sikre trygg mat og biologisk mangfold i årene fremover. Kunnskapsbehovene er avdekket i VKMs risikovurderinger i perioden 2005 til 2015.

Fra klimaendringer til matsmitte og nanoteknologi

Klimaendringer er blant utfordringene som blir fremhevet. Vi vet for lite om hvordan endringer i klimaet påvirker norsk matproduksjon og mattrygghet, og hvordan det kan påvirke norsk natur og biologisk mangfold.

Vi trenger mer kunnskap om matsmitte, matproduksjon og antibiotikaresistens i Norge. VKM fremhever også behov for kunnskap om hvilke effekter nanomaterialer i mat og kosmetikk kan ha på helse og miljø.

Trenger kunnskap om norske forhold

Rapporten utgår fra Hovedkomiteen i VKM, som selv har tatt initiativ til å oppsummere kunnskapsbehovene. Hensikten er å synliggjøre kunnskapsbehov innen mattrygghet og biologisk mangfold overfor forskningsmiljøer og de som finansierer forskning.

- Når VKM gjennomfører sine risikovurderinger, avdekkes kunnskapsmangler av større eller mindre betydning. Kunnskapsmangler bidrar til usikkerhet i vurderingene. Hvis vi får ny kunnskap som kan fylle ut manglene, kan vi redusere usikkerhet i vurderingene, sier Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen.

Alexander understreker at det er behov for kunnskap om norske forhold. Norsk kosthold og klima kan skille seg fra andre land på flere måter. Dermed kan forsknings- og overvåkingsdata fra andre land være irrelevante eller ha liten betydning for Norge.

- Det er særlig viktig å fylle kunnskapsbehov om norske forhold. Det kan for eksempel være kunnskap om hva vi spiser, og om norsk natur og miljø. Kunnskap om særnorske forhold må skaffes til veie nasjonalt. Derfor er målgruppen for rapporten først og fremst norske forskningsmiljøer og forvaltning, sier Alexander.

Kunnskapsbehov innen seks hovedområder

Rapporten deler inn kunnskapsbehov i seks hovedområder: landbruk og matproduksjon, fiskeri, havbruk og sjømatproduksjon, human helse, biologisk mangfold, kombinasjonseffekter og overvåking av mat og kosthold. Selv om rapporten primært retter seg mot norske fagmiljøer, er hovedrapporten skrevet på engelsk. Det er også laget oppsummeringsrapporter på norsk og på engelsk.

- I tillegg til å peke på kunnskapsbehov om forhold som er spesielle for Norge, har vi tatt med behov for allmenngyldig kunnskap. Norske forskere kan bidra her, samtidig med at disse kunnskapsbehovene kan kommuniseres til aktuelle aktører internasjonalt, sier Jan Alexander.