Risikovurdering av Phytophthora ramorum i Norge

P. ramorum er en pseudosopp, populært kalt algesopp, som forårsaker plantesykdommen ramorum-greinvisning. På engelsk blir sykdommen kalt bl.a. ”Sudden Oak Death” da den har drept over en million trær (hovedsakelig eik) i USA.

P. ramorum angriper både prydplanter og planter i naturlig vegetasjon. Listen over mottakelige arter er stor og utvides stadig.

I Norge ble P. ramorum første gang påvist høsten 2002 i importerte rododendron. Sykdommen har så langt i hovedsak rammet prydplanter i slekten Rhododendron,men funn er også gjort i krossved, pyramidelyng, kalmia, syrin og amerikansk eik. Nylig ble naturlig infeksjon av sykdommen påvist i blåbær.

Ved angrep fremkommer en rekke symptomer som råte i blad, visning av greiner, og blødende sår på stammer. P. ramorum blir behandlet som en potensiell karanteneskadegjører, og siden 2003 har det vært gjennomført overvåkings- og kartleggingsprogram, importkontroller og kontroller i norske planteskoler, i tillegg til midlertidige tiltak for å hindre ytterligere introduksjon og spredning.

Til tross for tiltakene nasjonalt og internasjonalt de siste årene, har P. ramorum spredd seg med handel med planteskoleplanter. 

Bestilling fra Mattilsynet

Med bakgrunn i denne økte spredningen, gjentatte påvisninger i import, og ny kunnskap om skadegjøreren, har Mattilsynet bedt VKM om en risikovurdering av P. ramorum i Norge. Mattilsynet vil bruke risikovurderingen som grunnlag for framtidig håndtering av planteskadegjøreren i Norge.

I sin bestilling har Mattilsynet bedt VKM vurder følgende: nåværende og fremtidig utbredelse av skadegjøreren, blant annet som resultat av antatte klimaendringer; konsekvenser av en etablering i både kultiverte og viltvoksende planter; konsekvenser av introduksjon av en ny krysningstype (A2); mulige import- og spredningsveier for sykdommen, inkludert en oversikt over vertplanter; effekten av dagens tiltak for å hindre videre spredning og for å utrydde etablerte forekomster av skadegjøreren.

VKMs Faggruppe for plantehelse konkluderer bl.a. med følgende:

• Nåværende status for P. ramorum i Norge er at den er til stede men ikke vidt utbredt, og at den er under offisiell kontroll. Så langt er den påvist i planter i flere planteskoler og hagesentre i Sør-Norge, og enkelte parker og private hager spesielt på vestlandet.
• P. ramorum har potensial for å bli mer utbredd her i landet. Det er også et potensial for ytterligere introduksjon av nye linjer og krysningstyper av patogenet til Norge.
• Sannsynligheten for nye introduksjoner fra utlandet vurderes som høy. Skadegjøreren kan komme inn via åtte ulike veier, hvorav vertplanter til utplanting er den viktigste.
• Sannsynligheten for en rask spredning i landet via handel av vertplanter til utplanting vil være stor dersom all lovbestemt kontroll med skadegjøreren opphører.
• Under naturlige forhold har P. ramorum infisert mer enn 130 arter fra mer enn 75 planteslekter og 37 plantefamilier, og antallet øker stadig. Lister over disse artene i tillegg til arter som har blitt infiserte under eksperimentelle forhold, og lister over hvilke av artene som er vanlige i Norge, er presentert i risikovurderingen.
• De områdene av Norge der P. ramorum kan føre til betydelige økonomiske og miljømessige tap anses å omfatte mesteparten av landet, med unntak av de områdene der klima vurderes å være ugunstig for skadegjøreren (se kart i risikovurderingen). Dette anslaget må anses som et maksimumsestimat for ”truet område”. Et mer begrenset og meget konservativt estimat kan defineres ut i fra den geografiske utbredelsen av svært mottakelige vertplanter i Norge: Hager og parker med rododendron, krossved, bøk og amerikansk eik, områder der rododendron har forvillet seg, og skoger med bøk. Bøkeskog er begrenset til Vestfold og noen mindre områder i Aust-Agder og Hordaland.
• For både planteskolenæringen og parker/private hager i Norge anslås P. ramorum å ha moderate økonomiske konsekvenser med dagens tiltak, og store økonomiske konsekvenser uten.
• Konsekvensene av P. ramorum i barskog og blandet skog i Norge vurderes som små, men med middels grad av usikkerhet. På grunn av spredte forekomster av de mest mottakelige artene vurderes konsekvensene i naturlig og plantet skog av løvtrær i Norge som små, med middels grad av usikkerhet.
• Ikke-kommersielle og miljømessige konsekvenser i naturlige miljøer/økosystemer i Norge vurderes som moderate, men med en høy grad av usikkerhet. Spesielt knyttes det usikkerhet til omfanget av fremtidige angrep i viktig undervegetasjon som blåbær og andre Vaccinium arter.
• Sannsynligheten for innførsel av krysningstypen A2 til Norge fra Europa vurderes som lav uavhengig av dagens regelverk, med middels grad av usikkerhet. Sannsynligheten for innførsel av A2 fra USA og Canada anses som lav med og høy uten dagens regelverk. Sannsynligheten for etablering av P. ramorum i Norge vurderes som høy uavhengig av krysningstype.
• Dersom P. ramorum av krysningstype A2 kommer inn i landet kan denne potensielt krysse seg med individer av krysningstype A1. Slik kjønnet formering vil resultere i oosporer (kjønna hvilesporer) og større genetisk variasjon som kan gjøre bekjempelsen av sykdommen enda vanskeligere. Det er stor usikkerhet knyttet til dette siden kjønnet formering av P. ramorum hittil ikke er observert i naturen.
• Så langt har effekten av tiltak motP. ramorum vært variable både i hagesentre/planteskoler og i parker/private hager i Norge. Usikkerheten bak denne vurderingen er middels til høy.
• Sannsynligheten for å utrydde sykdommen der den allerede er etablert (i parker og private hager) anses som lav med dagens håndteringspraksis, spesielt i deler av Norge der klima er gunstig for skadegjøreren (langs Sørvest-kysten). For å lykkes med utryddingen må andre tiltak settes inn.

RAPRA (Risk Analysis for Phytophthora ramorum) er et EU-støttet prosjekt som ble avsluttet i februar 2009 med publisering av en risikovurdering for Europa. I henhold til bestillingen fra Mattilsynet har VKM i sin risikovurdering sett på hvilken relevans RAPRAs konklusjoner har for Norge. Dette er gjort ved å henvise til RAPRA-rapporten under de ulike delene av risikovurderingen.

Behandling i VKM

Faggruppen for plantehelse satt ned en ad hoc-gruppe til å utarbeide et utkast til risikovurderingen. Ad hoc-gruppen har bestått av følgende medlemmer: Leif Sundheim (faggruppeleder og leder av ad hoc-gruppen), Trond Rafoss (faggruppemedlem), Brita Toppe (faggruppemedlem) og Maria Luz Herrero (ekstern ekspert, forsker ved Bioforsk Plantehelse). Utkastet fra ad hoc-gruppen ble vedtatt av faggruppen på et møte 24. juni.