Hovedbudskap:
Muggsopper av typen Fusarium er et problem i norsk kornproduksjon, og vått klima de siste fem årene har gjort at problemene har økt. Muggsopper produserer soppgifter som kan være skadelige for mennesker og dyr. Barn og gris risikerer å få i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom henholdsvis brød og grøt, og fôr.
Det kommer frem i en risikovurdering av mykotoksiner (soppgifter) i korn og kornprodukter på det norske markedet som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.
Mykotoksiner er giftstoffer som produseres av visse typer muggsopper. Noen muggsopper og mykotoksiner produseres i kornet på åkeren, andre når kornet lagres.
Det er særlig de som vokser på kornet når det står på åkeren som er et problem i Norge. Muggsoppene kan produsere mange ulike mykotoksiner.
Dyrestudier har vist at høyt inntak av de mykotoksinene som er et problem i Norge, over tid blant annet kan føre til nedsatt matinntak, vekstreduksjon og svekket immunforsvar. Slike negative effekter på forsøksdyr er en indikasjon på at høyt inntak av mykotoksiner kan være skadelig for mennesker.
Barn og mykotoksiner
VKM har beregnet at norske barn får i seg for mye av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) gjennom brødet og grøten som de spiser. Det er ingen fare for akutte helseskader, men langvarig inntak er bekymringsfullt.
- Norske barn spiser mye kornprodukter i forhold til den lave kroppsvekten sin. Derfor får de i seg mer mykotoksiner enn det som anses som trygt, sier Gunnar Sundstøl Eriksen, medlem av VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester.
Han understreker at det å overskride grensen for det som er trygt inntak, ikke nødvendigvis fører til helseskade. Det er fordi grensen er satt med sikkerhetsmarginer. Grensen for trygt inntak kalles tolerabelt inntak.
Tolerabelt daglig inntak (TDI) er den mengden man kan få i seg av et stoff daglig gjennom et helt liv uten at det antas å gi helseskade.
Gunnar Sundstøl Eriksen understreker også at Mattilsynet ba VKM om en risikovurdering av muggsopp og muggsoppgifter i norsk korn og kornprodukter. VKM har derfor ikke veid denne risikoen opp mot verdien av å spise kornprodukter. Også importert korn kan inneholde muggsoppgifter.
Ifølge de dataene som VKM har hatt tilgang til, bidrar ulike typer hvetemel mest til inntak av mykotoksinet DON både blant barn og voksne. VKM har brukt data fra perioden 2008-2011.
Gris mer sensitiv for mykotoksiner enn andre dyr
Studier viser at mykotoksiner kan være skadelige for ulike dyrearter.
Gris reagerer lettere på mykotoksiner enn andre husdyr og kan være spesielt sensitiv overfor DON.
- De første tegnene på at grisen får i seg for mye DON, er at er at den spiser dårligere. Etter hvert reduseres grisens vekst og kjøttproduksjon. Slike effekter er påvist ved DON-konsentrasjoner som er vanlige i grisefôr. Tilgjengelige forskningsresultater viser stor variasjon når det gjelder hvilke doser som skal til for å redusere grisens vekst og velferd, sier Aksel Bernhoft, leder av VKMs faggruppe for fôr til terrestriske og akvatiske dyr.
Muggsopp som produserer giftstoffer
Sopper i slekten Fusarium er de viktigste mykotoksinproduserende muggsoppene som infiserer kornet i vekstsesongen i Norge. Når kornet lagres, er muggsopparter i slektene Aspergillus og Penicillium de viktigste mykotoksinprodusentene.
Muggsopper kan produsere mange typer mykotoksiner. Ifølge VKMs vurdering er mykotoksinet DON den største utfordringen for mennesker og dyr. DON produseres av sopper i Fusarium-slekten.
Fuktigere klima gir mer muggsopp og mykotoksiner
Mengden Fusarium i havre, bygg og vårhvete i Norge har økt de siste tiårene. Mengden DON i flere typer korn har økt kraftig i denne perioden.
Nedbør, spesielt i kornets blomstringsperiode, fremmer forekomsten av mykotoksiner i korn. De siste fem årene har det regnet mer enn normalt under blomstringen.
– Dersom den våte værtypen vi har sett de siste årene er representativ for det fremtidige klimaet, kan vi vente økte problemer med mykotoksiner i korn i årene fremover, sier Leif Sundheim, leder av VKMs faggruppe for plantehelse.
Tiltak for å hindre mykotoksiner
Monokultur av korn uten vekstskifte kombinert med redusert jordbearbeiding er ifølge VKM en utfordring i norsk korndyrking. I et fuktig klima bidrar disse faktorene til økt forekomst av mykotoksinproduserende sopp.
En integrert kornproduksjon som kombinerer vekstskifte, pløying, dyrking av mest mulig resistente sorter og sprøyting med soppmidler i blomstringen er en strategi for å bekjempe Fusarium-angrep og redusere innholdet av mykotoksiner i kornet, sier Sundheim.
Økologisk produksjon
Brakking i økologisk produksjon for å redusere ugress, vil også redusere Fusarium-smitten. VKM har sett at vekstskiftet gjennomgående er bedre hos økologiske dyrkere enn hos konvensjonelle korndyrkere. Flere studier viser lavere innhold av mykotoksiner i økologisk korn.
Risikovurderingen er beslutningsgrunnlag for Mattilsynet
Bakgrunnen for at Mattilsynet bestilte risikovurderingen fra VKM var bekymring for om endringer i klima og dyrkingspraksis kan føre til en økning av mykotoksiner i korn og kornprodukter.
Rapporten fra VKM er faglig et beslutningsgrunnlag for Mattilsynets videre arbeid med tilsyn, kontroll og regelverksutvikling på mykotoksinområdet.
Gjennomføring av oppdraget
Når VKM gjør en risikovurdering, gjennomgår, vurderer og sammenstiller ekspertene relevant forskning og data. VKM driver ikke selv forskning.
For å beregne om befolkningen får i seg for mye mykotoksiner, har VKM brukt de nasjonale kostholdsundersøkelsene og analyseresultater av mykotoksiner fra korn og melprøver.
Beregningene er sammenlignet med de internasjonalt satte tolerable inntaksnivåene av enkelte mykotoksiner hos mennesker.
Kontakt
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment
Andre populære artikler