Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Risikovurdering av den syntetiske antioksidanten butylhydroksytoluen (BHT)

Rapportnr: 2019:14

Bestilt: 01.09.2017

Publisert: 19.09.2019

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Det er lite sannsynlig at eksponering for tilsetningsstoffet butylert hydroksytoluen (BHT) vil gi skadelige helseeffekter hos voksne i Norge.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en risikovurdering av BHT, hvor vi har beregnet hvor mye BHT vi kan få i oss samlet fra mat, husstøv, kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Om BHT

Butylert hydroksytoluen (BHT) er en syntetisk antioksidant som det er tillatt å tilsette til noen typer mat, blant annet for å hindre at fett blir harskt. Det er også tillatt å tilsette BHT i flere typer dyrefôr. I tillegg brukes BHT i en rekke andre typer produkter, for eksempel i matkontaktmaterialer, kosmetikk og kroppspleieprodukter. Matkontaktmaterialer er alle typer materialer og artikler som kan komme i kontakt med mat. Fordi BHT brukes i så mange ulike produkter og kan komme ut i omgivelsene, kan vi også finne BHT i for eksempel i husstøv.

Om oppdraget

VKM tok selv initiativ til risikovurderingen. Bakgrunnen var at de mange bruksområdene for BHT gjorde det nødvendig å vurdere helseeffekten av den samlede mengden BHT vi får i oss. VKM har ikke funnet noen tidligere risikovurderinger hvor det er beregnet hvor mye BHT vi kan få i oss samlet fra mat, husstøv, kosmetikk og kroppspleieprodukter.

For å få et mest mulig nøyaktig bilde av befolkningens eksponering for BHT, beregnet VKM hvor mye BHT voksne får i seg samlet fra disse kildene. For å kunne gjøre det, måtte vi vite:

  • Hvor mye BHT det er i ulike typer matvarer, i husstøv og i ulike typer kosmetikk og kroppspleieprodukter
  • Hvor mye vi spiser av ulike matvarer i Norge
  • Hvor mye husstøv vi får i oss
  • Hvor mye vi bruker av kosmetikk og kroppspleieprodukter

To scenarioer

Vi lagde to scenarioer for hvor mye BHT vi kan få i oss.

Det ene var et realistisk scenario hvor vi brukte data om BHT fra mat, husstøv, kosmetikk og kroppspleieprodukter, som vi anså liknet mest på norske forhold. Det andre scenarioet illustrerer en verst tenkelig situasjon, hvor vi brukte BHT-data fra hele verden. I begge scenarioene brukte vi norske studier for å beregne hvor mye mat vi spiser og hvor mye kosmetikk vi bruker.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har satt en grense for hva som er et akseptabelt daglig inntak (ADI) av BHT. Det vil si hvor mye BHT vi kan få i oss hver dag hele livet uten at stoffet har en skadelig helseeffekt. ADI-verdien er fastsatt ut fra effekter på størrelse på fødselskull og fødselsvekt hos rotter. Vi brukte ADI-verdien fra EFSA for å vurdere om den beregnede eksponeringen kan gi negative helseeffekter.

Resultater

- I det realistiske scenarioet var beregnet BHT-eksponering lavere enn ADI-verdien for voksne. Det gjaldt både kvinner og menn, sier Trine Husøy, som er faglig ansvarlig for risikovurderingen. - Det er knyttet usikkerhet til beregningene, fordi vi mangler data om innhold av BHT i flere av produktene, tilføyer hun.

I scenarioet som illustrerer en verst tenkelig situasjon, var gjennomsnittlig eksponering lavere enn ADI-verdien. Blant dem som får i seg mest BHT vil en andel på fem prosent få i seg BHT i en mengde som gjør at de ligger litt over ADI-verdien. VKM kan ikke utelukke at denne andelen kan stå i fare for å få barn med redusert fødselsvekt.

-Alt i alt tyder beregningene våre på at det er lite sannsynlig at eksponering for BHT vil forårsake skadelige helseeffekter hos voksne i Norge, konkluderer Trine Husøy.

VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aromastoffer, matemballasje og kosmetikk er ansvarlig for denne risikovurderingen.

Kontakt

Gro Mathisen

Prosjektleder. Dr.Scient.

T: 21 62 28 06
M: 99 59 37 80
Send e-post

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie