Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen

Plantevernmiddelrester i genmodifiserte planter

Rapportnr: 2019:06

Bestilt: 02.02.2018

Publisert: 24.05.2019

Last ned hele rapporten arrow_downward

Vi mangler data for å kunne sammenlikne restmengder av plantevernmidler i genmodifiserte planter som er tolerante for bestemte ugressmidler, med restmengder i konvensjonelt dyrkede sorter av de samme plantene. Mattryggheten til forbrukerne i EU er ivaretatt ved at regelverket for rester av plantevernmidler er likt for konvensjonelle og genmodifiserte planter.

Det er budskapet i en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

VKM har gjennomført prosjektet på eget initiativ. Hensikten har vært å belyse hvorvidt ulike måter å dyrke og sprøyte konvensjonelle planter og genmodifiserte planter som er tolerante for bestemte ugressmidler på, kan ha betydning for risikoen for forbrukere. Prosjektet har sett på bruk av verdens mest brukte ugressmiddel, glyfosat, ved dyrking av glyfosattolerante og konvensjonelle sorter av mais, soya og oljeraps.

Genmodifiserte planter som er tolerante for visse ugressmidler, omtales ofte som GMHT-planter.

Resultater

Det var for lite data til å kunne sammenlikne rester av plantevernmidler i konvensjonelle og glyfosattolerante sorter av mais, soya og oljeraps.

Det var for lite data til å konkludere hvorvidt enkelte genmodifiseringer som brukes til å bryte ned glyfosat, også kan reagere med og påvirke andre plantevernmidler, f.eks. insektmidler.

På grunn av datamangelen er det ikke mulig å vurdere om det er forskjeller i plantevernmiddelrester av betydning for forbrukerne, i glyfosattolerante planter og i konvensjonelle planter.

Rapporten beskriver også praksis ved dyrking og sprøyting av konvensjonelle planter og GMHT-planter. Eksemplene er hovedsakelig fra USA, Sør-Amerika og Australia. I tillegg til ulikheter i hvordan ugressmidler brukes, kan overgang til bruk av GMHT-planter også gi bønder nye muligheter for å endre jordbearbeiding som er viktig for jordkvalitet.

Etter at glyfosattolerante planter ble kommersialisert på midten av 1990-tallet, har bruken av glyfosat økt kraftig. I løpet av ca. 20 år økte den årlige bruken av glyfosat på verdensbasis nesten 15 ganger, til ca. 826 000 tonn i 2014.

I den første perioden etter at glyfosattolerante planter kom på markedet, gikk bruken av andre ugressmidler ned, for eksempel ved dyrking av mais og soya. I senere år har imidlertid flere studier vist at andre, mer selektive ugressmidler i økende grad også brukes på glyfosattolerante planter. Økningen har blitt koblet til utviklingen av glyfosatresistente ugress, som har tvunget bønder til å bruke andre ugressmidler enn glyfosat.

Det er Hovedkomiteen i VKM som er ansvarlig for vurderingen.

Glyfosat:

Verdens mest brukte ugressmiddel. Glyfosat er bredspektret, dvs. at det virker på de fleste planter. Glyfosat hemmer et enzym nødvendig for produksjon av aminosyrer i planter.

Plantevernmidler:

Inkluderer alle kjemikalier/stoffer som brukes til å bekjempe skadegjørere på nytteplanter, dvs. insektmidler, soppmidler og ugressmidler.

GMHT:

Genmodifiserte planter som er gjort tolerante for å tåle et eller flere ugressmidler (Genetically Modified Herbicide-Tolerant).

Kontakt

Ville Erling Sipinen

Prosjektleder. Mastergrad i biologi.

T: 21 62 28 19
M: 92 04 13 68
Send e-post

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie