Genmodifiserte organismer - mat og fôr

Miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON 89034 x NK603 (EFSA/GMO/NL/2009/72)

Bestilt:

Rapportnr: 2010: 11

Publisert: 07.04.2010

Hovedbudskap:

På oppdrag fra Direktoratet for naturforvalting har VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer utført en miljørisikovurdering av den
insektsresistente og herbicidtolerante maishybriden MON 89034 x NK603 (EFSA/GMO/NL/2009/72) til dyrking og frøavl. Faggruppen har tidligere vurdert helseaspekter knyttet til bruk av maislinjen som næringsmiddel og fôrvare.

Hybriden MON 89034 x NK603 er et resultat av en konvensjonell krysning mellom to genmodifiserte maislinjer, som hver for seg har vært godkjent til bruk som næringsmiddel og fôrvare i EU siden 2009 og 2004. Foreldrelinjen MON 89034 har fått tilført genene cry1A.105 og cry2Ab2 fra to underarter av bakterien Bacillus thuringiensis.

Genene koder for toksiner som gjør maisplantene motstandsdyktige mot skadeinsekter i sommerfuglordenen Lepidoptera. Cp4 epsp-genet i foreldrelinje NK603 gjør maisplantene tolerante for ugrasmidler som inneholder virkestoffet glyfosat.

Herbicidtoleranse

Faggruppen påpeker at dyrkingsomfanget av mais i Norge er svært begrenset, og at eventuelle økologiske effekter ved introduksjon av glyfosattolerante maissorter derfor vurderes å være ubetydelige. 

Bruk av glyfosat på maisarealer vil være marginal i forhold til den totale glyfosatbruken i Norge, og vurderes ikke å medføre høyere risiko for miljø enn for allerede godkjente bruksområder.

Under norske forhold vil glyfosat i voksende åker være en resistensbryter i et ensidig kornomløp og dermed redusere faren for resistensutvikling hos ugrasarter.

Insektresistens

I Norge er det kun registrert enkeltfunn av målorganismen maispyralide (Ostrinia nubilialis), men arten er ikke rapportert som skadegjører i norsk jordbruk. Det er heller ikke gjort observasjoner av andre målinsekter for denne genmodifiseringen.

Det er vist små eller ingen negative effekter av toksinene Cry1A.105 og Cry2Ab2 på ikke-målartropoder som lever på eller i nærheten av maisplanter. Det vurderes ikke å være risiko for rødlistede arter i Norge. 

Siden det ikke er godkjente Bt-produkter til bruk i mais i Norge og det ikke er registrert Lepidoptera-arter som skadegjørere i mais, er problematikken knyttet til resistens i målorganismene ikke relevant i norsk sammenheng.

Det finnes enkeltstudier som viser små, men signifikante effekter av Bt-toksin og tiltenkt pesticid på jordlevende organismer og mikrobiell samfunnsstruktur i jord. De fleste studiene konkluderer imidlertid med at disse effektene er små og forbigående sammenlignet med effekter av dyrkingsmessige og miljømessige forhold.

Genspredning

Det vurderes ikke å være økt risiko knyttet til spredning, etablering og invasjon av maislinjen i naturlige habitater, eller utvikling av ugraspopulasjoner av mais i dyrkingsmiljø sammenlignet med konvensjonelle sorter.

Det er ingen stedegne eller introduserte viltvoksende arter i den europeiske flora som mais kan hybridisere med, og vertikal genoverføring vil være knyttet til krysspollinering med konvensjonelle og eventuelle økologiske sorter. 

I tillegg vil utilsiktet innblanding av genmodifisert materiale i såvare representere en mulig spredningsvei for transgener mellom ulike dyrkingssystemer. En slik spredning vurderes som ubetydelig.

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93 06 22 72
Send e-post

Andre populære artikler