Konsistensmidler - kartlegging av forskning om effekter på fordøyelseskanalen

Generelt er forskningen lite relevant for å vurdere langtidsvirkninger. Det er knyttet stor usikkerhet til resultater og konklusjoner.

Det er hovedbudskapet i en kartlegging som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet.

Bakgrunnen for kartleggingen er publiserte studier som rapporterer negative effekter av konsistensmidlene karragenan og karboksymetylcellulose på fordøyelseskanalen.

Resultater

Åtte konsistensmidler er inkludert i kartleggingen; karragenan (E 407) og karboksymetylcellulose (E 466), samt seks andre konsistensmidler som kan bli brukt som erstatning for karragenan og karboksymetylcellulose. Disse er natriumalginat (E 401), agar (E 406), bearbeidet Eucheuma-tang (E 407a), guarkjernemel (E 412), xantangummi (E 415) og gellangummi (E 418).

VKM fant 14 studier på effekter av konsistensmidlene på fordøyelseskanalen. Sammenhengen mellom inntak av konsistensmidler og effekter som betennelse og økt forekomst av lekk tarm (økt permeabilitet), var kun studert for karragenan og karboksymetylcellulose.

– For hver av de 14 inkluderte studiene vurderte vi om resultatene og konklusjonene var pålitelige, opplyser Eva Denison. Hun har vært faglig leder av arbeidet.

- For to av konsistensmidlene fant VKM ingen studier som kunne tas med i kartleggingen. For de resterende seks fant vi mellom én og sju studier. Ingen av studiene undersøkte langvarig eksponering, 13 var dyrestudier, og det var stor usikkerhet knyttet til resultater og konklusjoner, fortsetter Denison.

Konklusjon

Det vil være liten nytte i å utføre en systematisk risikovurdering av effekter av disse konsistensmidlene på fordøyelseskanalen, basert på begrensningen av tilgjengelige vitenskapelige studier.

Kartleggingen er godkjent av VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, emballasje og kosmetikk.