Innførsel og hold av ulike kvegarter – konsekvenser for norsk biologisk mangfold

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en risikovurdering som er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Av de fire artene, er det så langt jak og vannbøffel som er domestisert, det vil si at de holdes som husdyr. I likhet med andre dyrearter med høy kroppsvekt har disse høy overlevelse og lav reproduksjon. Det setter en grense for maksimal bestandsvekst.

Dette har VKM gjort

VKM har benyttet en semi-kvantitativ metode for å vurdere risiko for negative effekter på biologisk mangfold forårsaket av import og hold av de fire kvegartene.

VKM har identifisert fem mulige farer. Farer er knyttet til at dyr rømmer og etablerer ville bestander, negative effekter forårsaket av beiting generelt og på rødlistede arter spesielt, konkurranse med andre ville planteetere, og samhandling med rovdyr.

VKM har karakterisert mulige negative effekter, og vurdert sannsynligheten for at de oppstår.

VKM har også vurdert risiko for hva hold kan føre til av sykdomsfremkallende organismer.

Konklusjoner

-Hvis tettheten av disse kvegartene er høyere enn det som er normalt for utegående husdyr, kan beitetrykk ha negative effekter, både direkte og indirekte, sier Erlend Nilsen, som har vært faglig leder av arbeidet.

I vurdering av risiko for sykdomsfremkallende organismer, har VKM konkludert med at seks arter sykdomsfremkallende organismer utgjør lav risiko og 13 utgjør moderat risiko for biologisk mangfold. De 13 omfatter både virus, bakterier og parasitter.

-Igjen er forutsetningen er at tettheten av kvegartene er lav til middels, sier Nilsen. - Det er også en forutsetning at de importerte dyrene stammer fra populasjoner som Verdens dyrehelseorganisasjon overvåker for sykdomsorganismer, og at de derfor er erklært fri for de aktuelle sykdomsfremkallende organismer, fortsetter han.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES).

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen i VKM bestod av:

Erlend Nilsen - VKM-medlem i faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES), faglig leder av prosjektet

Bjørnar Ytrehus - VKM-medlem i faggruppen for mikrobiell økologi

Tor Gjøen - VKM-medlem i faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd

Gunnar Austrheim Pdf, 57.2 kB, åpnes i nytt vindu. - ekstern ekspert, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Martin Malstrøm - VKMs sekretariat, prosjektleder

Kjersti S. Kvie - VKMs sekretariat, seniorrådgiver