Hovedbudskap:
Import av blodigler til medisinsk bruk og hobbyhold medfører lav risiko for negative effekter på norsk biologisk mangfold.
Det er hovedbudskapet i en risikovurdering av to arter blodsugende igler, som VKM har gjort for Miljødirektoratet.
Bakgrunn
De to artene med blodigler (Hirudo medicinalis og H. verbana) har i nyere tid blitt vanligere å benytte innen vestlig medisin i forbindelse med ulike inngrep der det er viktig å opprettholde god blodgjennomstrømning.
Hirudo medicinalis regnes som hjemmehørende i Norge og finnes nå i spredte populasjoner i Sør-Norge. Det er spesielt genetisk påvirkning av disse populasjonene det er knyttet usikkerhet til om vil slå negativt ut dersom importerte igler kommer ut i naturen. Hirudo verbana finnes antagelig ikke i Norge. Begge artene er listet under Vedlegg I, liste B under den norske CITES-forskriften.
Dette har VKM gjort
VKM har gått gjennom vitenskapelig litteratur for å finne frem informasjon om mulige negative effekter i lys av iglenes økologi. VKM har også undersøkt hvordan handelen med levende igler foregår, hvor disse stammer fra, og kartlagt mulige risikoreduserende tiltak.
VKM vurderte at følgende fire faktorer kan være av potensiell relevans mhp. negativ påvirkning på det biologiske mangfoldet, og gjennomførte risikovurdering til hver av disse:
- hybridisering eller annen negativ genetisk påvirkning av lokale populasjoner
- konkurranse med andre iglearter
- parasittisme eller predasjon på amfibiepopulasjoner
- overføring av sykdommer
I tillegg har VKM vurdert omfanget av slik import, og sannsynligheten for at importerte igler ender opp i norsk natur.
Resultater
VKM har konkludert med at det er moderat sannsynlig at H. medicinalis vil påvirke de norske populasjonene genetisk, men at dette vil ha minimal negativ effekt. Hybridisering mellom H. verbana og H. medicinalis antas å være usannsynlig og eventuelt ha liten effekt.
- Iglene som alt finnes i Norge stammer i all hovedsak fra igler som ble importert fra Europa på 1800-tallet. Tilførsel av nye gener fra de samme områdene nå vil derfor ha minimal påvirkning. Risikoen blir derfor lav, sier Lawrence Kirkendall, faglig leder av arbeidet.
For parasittisme eller predasjon, er det hovedsakelig amfibier som i teorien vil kunne påvirkes negativt av iglene. VKM konkluderer med at slike negative effekter er svært usannsynlig, og at effekten vil være liten eller minimal. Dette innebærer altså en lav risiko.
Når det gjelder konkurranse og overføring av sykdommer vurderer VKM at dette er faktorer som har liten eller minimal effekt på biodiversiteten, og er svært usannsynlige.
-Vi vurderer at effektene på biologisk mangfold i Norge, dersom importerte igler skulle havne i et miljø der de trives, er svært lave. Samtidig er det svært usannsynlig at igler brukt til medisinske inngrep havner i naturen. Den samlede vurderingen blir da at begge artene er forbundet med lav risiko for negativ påvirkning av det biologiske mangfoldet, sier Kirkendall.
Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.
