Hold av katt: risiko for redusert biologisk mangfold og dyrevelferd

Det er hovedbudskapet i en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). VKM har selv tatt initiativ til vurderingen.

På grunn av manglende data er det knyttet betydelig usikkerhet til enkelte vurderinger.

Bakgrunn

Det finnes anslagsvis mellom 690 000 og 870 000 tamkatter (Felis catus) i Norge, både eide og eierløse. Arten har historisk sett vært holdt fordi den jakter på skadedyr som mus og rotter. I dag holdes tamkatt først og fremst som kjæledyr.

En stor andel av tamkattene oppholder seg mye utendørs uten begrensninger i hvor de kan gå. Slikt kattehold er kontroversielt fordi det kan ha negative konsekvenser for stedegen fauna. Det er godt dokumentert fra Norge og andre land at tamkatter kan skade og drepe et stort antall dyr, som smågnagere, fugler, reptiler, amfibier og ulike arter av store virvelløse dyr.

Katteholdet reiser også spørsmål ved dyrevelferd for byttedyrene, fordi mange byttedyr ikke drepes med en gang, men brukes til jakttrening. I hekkesesongen kan predasjon på fugl også føre til at ungene i reiret sulter i hjel. I tillegg er tamkatter selv eksponert for faktorer som innebærer en risiko for deres velferd, ettersom de tilbringer mye tid utendørs uten tilsyn.

Hva har VKM gjort?

VKM har vurdert hvilken risiko tamkatt utgjør for norsk biologisk mangfold, og beskrevet og vurdert rollen som tamkatt spiller for spredning av sykdomsfremkallende parasitter, bakterier og virus. VKM har også vurdert dyrevelferd for katter, og for byttedyr.

Risikovurderingen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon og på vitenskapelig litteratur. Med basis i litteraturen utviklet VKM en modell for å beregne antall dyr som årlig blir skadet eller drept av tamkatt, fordelt på de viktigste gruppene av byttedyr.

Risiko for negative effekter på biologisk mangfold ble vurdert separat for dødelige og ikke-dødelige følger av at katter tar byttedyr. Risiko knyttet til dødelige konsekvenser ble vurdert separat for fugl, pattedyr, reptiler og amfibier.

VKM har også evaluert tiltak som kan redusere risiko ved hold av tamkatt. Tiltakene ble gruppert i fire kategorier: i) tiltak som begrenser kattens tilgang til byttedyrpopulasjoner, ii) tiltak som reduserer kattens jaktsuksess, iii) tiltak som reduserer kattens jaktlyst, og iv) tiltak som reduserer antall katter.

Resultater og konklusjoner

VKM anslår at tamkatter i Norge skader og dreper mellom 21 og 68 millioner byttedyr årlig.

-Vi har beregnet at det utgjør mellom fire og 14 millioner skadde og drepte fugler, og mellom 13 og 43 millioner pattedyr. Rundt 75 prosent blir tatt av eide katter, sier Erlend Nilsen, som har vært faglig leder av arbeidet.

-Vår konklusjon er at kattehold utgjør høy risiko for negative konsekvenser for sårbare fuglearter som lever i områder hvor det er mange katter. Når det gjelder vanlige pattedyr anser vi at risikoen for negative effekter stort sett er lav, sier Nilsen.

For enkelte arter flaggermus som har små og spredte populasjoner i Norge, kan imidlertid selv lav predasjon få store konsekvenser.

-Vi vurderer også at det stort sett er lav risiko for at hold av tamkatt har negative konsekvenser for ville dyr, som følge av konkurranse om byttedyr. Risikoen kan likevel være middels i områder med høy tetthet av katter og for ville arter som spiser de samme byttedyrene som katter jakter på, ifølge Nilsen.

VKM konkluderer med at det er betydelig risiko knyttet til at tamkatt kan bidra til at sykdomsfremkallende organismer spres til andre husdyr og til ville arter.

-For de aller fleste sykdomsfremkallende organismene spiller katter en perifer rolle som smittebærer, men i enkelte sykdomssystemer kan tamkatt bidra til å spre sykdommer som skader et stort antall individer av både viltlevende arter og husdyr. Flere av disse kan også smitte mennesker. Det gjelder blant annet parasittene Toxoplasma gondii og oxocaria, bakterien Franscisella tularensis, og bakterier av Salmonella-slekten. I tillegg kan tamkatt spille en rolle i spredning av nye virus som rammer luftveiene, særlig influensa, fortsetter Nilsen.

Ifølge VKM er det svært sannsynlig at tamkatt bidrar til redusert dyrevelferd for byttedyr i områder hvor det er mye tamkatt, og spesielt i områder med få andre ville rovdyr, som i urbane strøk.

Risikoreduserende tiltak

VKM vurderer at tiltak som begrenser katters tilgang til områder der det er bestander av viltlevende dyr, er mest effektive for å redusere negative følger for biologisk mangfold.

-Bruk av utendørs innhegning eller lufting utendørs i bånd, vil trolig ha stor effekt for at tamkatt skal skade og drepe byttedyr og på spredning av sykdom. Slike tiltak vil også i liten grad redusere velferden for kattene, ifølge Nilsen.

Datamangler og usikkerheter

VKM har identifisert en rekke datamangler og usikkerheter. Det gjelder blant annet mangel på studier fra Norge som direkte undersøker hvilke effekter hold av tamkatt har på biologisk mangfold. Datamanglene gjør vurderingen usikker.

- Vår vurdering viser tydelig at tamkatt årlig dreper et stort antall byttedyr i Norge, men det er usikkert hvilken effekt det har for populasjonene fordi vi ikke vet hvor stor andel av denne predasjonen som kommer i tillegg til annen dødelighet hos byttedyrene, sier Nilsen

Det er stor også usikkerhet om hvilken rolle tamkatt spiller for spredning av patogener og parasitter, spesielt når det gjelder spredning til ville dyr. Dataene om effekter av risikoreduserende tiltak er også mangelfulle, og vurderingen er derfor usikker.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.