Genmodifiserte organismer - mat og fôr

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soyahybrid MON 87701 x MON 89788 (EFSA/GMO/NL/2009/73)

Bestilt:

Rapportnr: 2010: 10

Publisert: 06.04.2010

Hovedbudskap:

Faggruppen for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utført en helse- og miljørisikovurdering av den insektsresistente og herbicidtolerante soyahybriden MON 87701 x MON 89788 (EFSA/GMO/NL/2009/73) på oppdrag fra Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting. Den genmodifiserte soyahybriden er risikovurdert med hensyn på bruk i næringsmidler og fôrvarer, og til import og prosessering. Søknaden gjelder ikke dyrking.

Hybriden MON 87701 x MON 89788 er dannet ved konvensjonell kryssing mellom to genmodifiserte soyalinjer. Foreldrelinjen MON 89788 har vært godkjent til bruk som mat og fôr i EU siden 2008, mens MON 87701 ikke tidligere er risikovurdert verken av EFSA eller VKM.

Den innsatte genkonstruksjonen i MON 87701 inneholder et modifisert cry1Ac-gen fra bakterien Bacillus thuringiensis subsp. kurstaki. Genet koder for toksinet Cry1Ac som gir plantene resistens mot enkelte skadegjørere i sommerfuglordenen Lepidoptera. Cp4 epsp-genet i foreldrelinjen MON 89788 gjør soyaplantene tolerante for ugrasmidler med virkestoff glyfosat.

Olje fra soyahybriden MON 87701 x MON 89788 er primært tiltenkt brukt i matvareindustrien. I tillegg benyttes soyamel, proteinisolat, lecitin og rostet soyabønne som næringsmiddel og dyrefôr. Soyabønner inneholder antinæringsstoffer som trypsinhemmere og lektiner, og uprosessert, rå bønne benyttes derfor ikke som næringsmiddel. 

Ifølge OECD blir omlag 93% av soyaoljen som produseres brukt som mat, mens ca. 97% av soyamelet anvendes som fôr i husdyr- og oppdrettsnæringen.

Komparative analyser

Analyser av ernæringsmessige komponenter er i all hovedsak utført i tråd med OECDs konsensusdokument for soya. Det er påvist statistisk signifikante forskjeller mellom soyahybrid MON 87701 x MON 89788 og umodifisert kontroll i enkeltparametere, men verdiene for de analyserte komponentene ligger innenfor typiske verdier for andre soyasorter som er rapportert i litteraturen, og innenfor variasjonsområdene til kommersielle referansesorter som er inkludert i søkers dokumentasjon. 

Faggruppen konkluderer med at forskjellene som er påvist ikke har ernæringsmessig betydning.

Faggruppen påpeker imidlertid at søker ikke har foretatt analyser av fosfatider i lecitin. Det understrekes at konsensusdokumentet i størst mulig grad skal følges når det legges fram dokumentasjon på nivåene av næringsstoffer, antinæringsstoffer og metabolitter.

Toksisitet og allergenisitet

Cry1Ac- og CP4-EPSPS-proteinene, som uttrykkes som følge av genmodifiseringen, har ingen likheter med kjente allergener eller egenskaper som tilsier at de kan virke som allergener. Fôringsstudier på mus og broilere har ikke vist klinisk relevante forskjeller mellom forsøksdyr fôret med soyahybriden sammenlignet med konvensjonell soya. 

Faggruppen finner det lite sannsynlig at eksponering for Cry1Ac- og CP4-EPSPS-proteinene i seg selv, og i de mengder som tilføres via fôr fra den genmodifisert soyaen, vil føre til helseskade hos dyr.

Miljørisiko

Det er ingen indikasjoner på økt sannsynlighet for spredning, etablering og invasjon av soyahybriden i naturlige habitater eller andre arealer utenfor jordbruksområder som resultat av frøspill i forbindelse med transport og prosessering. 

Soya dyrkes ikke i Norge, og arten har ikke viltvoksende populasjoner eller nærstående arter utenfor dyrking i Europa. Det er derfor ikke risiko for utkryssing med dyrkede sorter eller ville planter i Norge.

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93 06 22 72
Send e-post

Andre populære artikler