Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje MON 87460 (EFSA/GMO/NL/2009/70)

Maislinjen MON 87460 har fått satt inn et modifisert cpsB-gen fra jordbakterien Bacillus subtilis. Proteinet som uttrykkes (”Cold shock protein B”) er kjent for å øke tilpasningen til abiotisk stress både hos planter og bakterier. 

Mais er spesielt utsatt for tørkestress under blomstring og i forbindelse med mating av kornet, og i henhold til søker vil CspB-proteinet bidra til å opprettholde normalt avlingsnivå når plantene utsettes for moderat tørkestress. MON 87460 er den første genmodifiserte planten med uttrykk av CspB som er søkt godkjent for import og til bruk i mat og fôr i EU.

MON 87460 har også fått satt inn antibiotikaresistensmarkørgenet nptII fra E. coli. NptII-genet koder for et enzym som gjør plantene motstandsdyktige mot enkelte antibiotika som benyttes i norsk landbruk. Genet er introdusert som seleksjonsmarkør for identifikasjon av transformerte celler, og har ingen funksjon i det endelige produktet.

Komparative analyser

Med unntak av vitamin A og C er analysene av ernæringsmessige komponenter i utført i tråd med OECDs konsensusdokument for mais. Faggruppen vektlegger imidlertid at hoveddelen av maisforbruket i Norge er som dyrefôr og at mais til menneskelig konsum utgjør mindre enn 1% av energiinntaket både for voksne og barn under ett år. Det naturlige vitamininnholdet i mais til dyrefôr vurderes å være uten betydning siden all mais som benyttes som fôr vitaminberikes i henhold til Mattilsynets anbefalinger. 

Toksisitet og allergenisitet

CspB- og NPTII-proteinet, som uttrykkes som følge av genmodifiseringen, har ingen likheter med kjente toksiner (giftstoffer) og allergener (stoffer som gir allergi), eller egenskaper som tilsier at det vil virke som et allergen eller toksin. 

Fôringsstudier på mus, broilere og rotter viser ingen klinisk relevante forskjeller mellom dyr fôret med MON 87460 sammenlignet med konvensjonell mais, og faggruppen finner det lite sannsynlig at eksponering av CspB- og NPTII-proteinet i seg selv og i de mengder som tilføres via genmodifisert mais er helsemessig betenkelig.

Antibiotikaresistens

Flertallet i faggruppen konkluderer med at nptII-gener i mat og fôr produsert fra den genmodifiserte maisen MON 87460 ikke er en signifikant kilde til nptII-gener i bakterier som lever i menneskets og dyrs tarmsystem, sammenlignet med de nptII-genene som allerede er tilstede i bakteriepopulasjonen i tarmen. Det vil si at et eventuelt bidrag til nptII-nivået i tarmen fra MON 87460 vil være neglisjerbart og vil ikke innebære noen økt helserisiko.

Et mindretall i faggruppen påpeker store forskjeller i geografisk utbredelse av antibiotikaresistens i Europa, og at det mangler publisert dokumentasjon på forekomsten av nptII-genet i Norge. 

I fravær av vitenskaplig dokumentasjon, antas resistensgenforekomsten å være lav. Det påpekes at antibiotikumet neomycin benyttes i norsk landbruk, og at et seleksjonstrykk på eventuelle sjeldne transformanter derfor ikke kan utelukkes.

NptII-genet flankeres av loxP-seter hentet fra bakteriofagen P1. LoxP er et rekombinasjonssete for enzymet Cre, og det kan ikke utelukkes at ulike enterobakterier som er infektert med P1 (og beslektede) bakteriofager vil ha en høyere sannsynlighet for å gjenkjenne disse setene, rekombinere med og derav integrere nptII-genet. P1-bakteriofagen er påvist i en rekke ulike bakteriearter som finnes i mage-tarmkanalen hos mennesker og husdyr. 

Tidligere risikovurderinger av ARMG utført av EFSA og VKM har ikke vurdert genoverføringspotensiale for transgener som er flankert av bakterielle rekombinasjonsseter. Manglende datagrunnlag for forekomst av nptII-genet i Norge, samt sannsynlig økt rekombinasjon i eksponerte bakterier (P1-infekterte) gjør at mindretallet ikke ønsker å konkludere med hensyn på risiko knyttet til bruk av nptII-genet som antibiotikaresistensmarkørgen.

Øvrig miljørisiko

Det er ingen indikasjoner på økt sannsynlighet for spredning, etablering og invasjon av maislinjen i naturlige habitater eller andre arealer utenfor jordbruksområder som resultat av frøspill i forbindelse med transport og prosessering. 

Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og det er ingen stedegne eller introduserte viltvoksende arter som mais kan hybridisere med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være neglisjerbar.