Hovedkomiteen

Fisk i norsk kosthold - nytte- og risikovurdering

Bestilt:

Rapportnr: 2022:17

Publisert: 07.06.2022

Hovedbudskap:

Helsefordelene av å øke inntaket av fisk og spise to – tre måltider i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Det gjelder for alle aldersgrupper.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en ny nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold, som VKM har gjort på oppdrag fra Mattilsynet.

Bakgrunn

VKM har gjort nytte- og risikovurderinger av fisk i norsk kosthold i 2006 og 2014. Ny kunnskap og nye tålegrenser for eksponering for miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB-er og for perfluoralkylstoffene PFOS og PFOA (PFAS-er), er bakgrunnen for at Mattilsynet ba om en ny nytte- og risikovurdering.

Tålegrensen (tolerabelt ukentlig inntak, TWI) er mengden av et stoff som en person kan få i seg ukentlig livet gjennom, uten fare for negative helseeffekter.

Mattilsynet ønsket svar på hvilke helsemessige konsekvenser det vil få hvis befolkningen i Norge fortsetter å spise samme mengde fisk som i dag, og hvis den øker opp til nivået som Helsedirektoratet anbefaler.

Kostrådet fra Helsedirektoratet er å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og også bruke fisk som pålegg. Det utgjør 300 – 450 gram tilberedt fisk i uken for voksne. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer om fisk og helse

Nytte- og risikovurderingen er basert på omfattende systematiske kunnskapsoppsummeringer om sammenhenger mellom å spise fisk og helse. Helseutfallene som er inkludert, er folkehelsesykdommer og tilstander som er vanlige i befolkningen i Norge, som ulike hjerte- og karsykdommer, dødelighet, nevrologisk utvikling hos barn, kognitiv svikt hos voksne, type 2 diabetes, overvekt og fedme, fødselsutfall, astma og allergi, kreft, multippel sklerose og reumatoid artritt.

Gjennomgangen dekker både enkeltstudier, tidligere systematiske oversiktsartikler og metaanalyser.

VKM har også gjort systematiske kunnskapsoppsummeringer for sammenhenger mellom langkjedede omega-3 fettsyrer og mange helseutfall.

Vurderingen består av en kvantitativ analyse av nytte og risiko ved å spise fisk, det vil si i hvilken grad mengden fisk vi spiser påvirker helsa i positiv eller negativ retning. Vurderingen består også av semikvantitative nyttevurderinger av næringsstoffer i fisk, og semikvantitative risikovurderinger av miljøgifter i fisk.

Næringsstoffene er langkjedete omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod, selen og vitamin B12. Miljøgiftene som er vurdert er dioksiner og dioksinlignende PCB-er, PFAS-er og metylkvikksølv.

Økt fiskeinntak er bra for helsa

I vurderingen er det beregnet at norske kvinner i snitt spiser 240 gram fisk i uken, og menn om lag 350 gram.

Den kvantitative analysen som VKM har gjennomført, tyder på at det vil bli flere tilfeller av sykdom og dødsfall for flere av helseutfallene, hvis inntaket av fisk går ned til 150 gram per uke.

-Det indikerer at lavt inntak av fisk er en mulig helserisiko, og at man ved dagens inntak går glipp av gunstige effekter av å spise fisk, sier Lene Frost Andersen. Hun har vært faglig leder av arbeidet.

Samtidig tyder den kvantitative analysen på at hvis man øker inntaket av fisk opp til anbefalt nivå, vil forekomst av koronar hjertesykdom og slag i befolkningen gå ned. Det gjelder spesielt hvis inntaket er opp mot 450 gram per uke.

-Koronar hjertesykdom og slag bidrar mye til sykdomsbyrden i Norge. Beregningene anslår også at vi vil få færre nye tilfeller av demens og Alzheimers sykdom hvis inntaket av fisk øker opp mot anbefalt nivå. Dette er kognitive lidelser som øker med en aldrende befolkning, sier Frost Andersen.

Økt inntak av fisk vil også føre til at andelen av befolkningen som får i seg for lite jod og selen går ned. Store deler av befolkninger har for lavt inntak av vitamin D og jod. Økt inntak av fet fisk, kan også ha betydning for de som får i seg for lite D-vitamin, og økt inntak av mager fisk er positivt for de som får i seg for lite jod.

-I sum vil alle aldersgrupper være tjent med å øke inntaket av fisk fra dagens inntak til anbefalt inntak, konkluderer Frost Andersen.

Risiko fra miljøgifter

Samtidig vil økt inntak av fisk føre til at nesten alle aldersgrupper vil overskride tålegrensen for miljøgiftene som er vurdert.

Kritiske effekter av å bli eksponert for dioksiner og dioksinlignende PCB-er og for PFAS-er er henholdsvis dårligere sædkvalitet og lavere effekt av vaksiner hos barn.

VKM har ikke beregnet i hvilken grad disse helseutfallene bidrar til sykdomsbyrden i Norge.

-Ufrivillig barnløshet hos menn utgjør en relativt liten del av sykdomsbyrden. Lavere vaksinerespons brukes ofte som markør for redusert immunforsvar, men det er ikke kjent i hvilken grad det eventuelt vil føre til økt risiko for infeksjoner, kommenterer Frost Andersen.

Hun peker også på det er mange andre kilder til disse miljøgiftene i norsk kosthold.

-Selv om et lavere inntak av fisk vil føre til en viss reduksjon i eksponering for miljøgifter, er det ikke tilstrekkelig til å få eksponeringen under tålegrensene.

Nytte- og risikovurderingen er utarbeidet av en prosjektgruppe i VKM og godkjent av VKMs hovedkomité.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie