Endelig miljørisikovurdering av genmodifisert oljeraps MS8, RF3 og MS8 x RF3

Det er konklusjonen i en miljørisikovurdering som faggruppen har utført på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning. Miljørisikovurderingen er utarbeidet i forbindelse med sluttbehandling av søknaden om godkjenning i Norge.

Oljeraps er overveiende en selvbestøvende art, og de genmodifiserte foreldrelinjene MS8 og RF3 er utviklet for å sikre kontroll med pollinering ved produksjon av F1-hybridfrø (MS8 x RF3). MS8-plantene, som benyttes som morplanter i dette hybridiseringssystemet, har fått satt inn genet barnase.

Genet koder for et enzym som bryter ned RNA i pollen. MS8-linjen produserer derfor ikke levedyktig pollen og kan ikke selvpollinere.

Genet barstar, som er satt inn i foreldrelinjen RF3, koder for en inhibitor som inaktiverer barnase-proteinet. Ved konvensjonelle kryssinger mellom MS8 og RF3 vil derfor fertiliteten bli gjenopprettet og hybriden MS8xRF3 vil produsere fertilt pollen.

Den innsatte genkonstruksjonene i MS8 og RF3 inneholder også et bar-gen fra jordbakterien Streptomyces hygroscopius. Genet koder for et enzym som gir rapsplantene økt toleranse overfor ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium.

Transport, lagring og prosessering av importerte partier av oljeraps til fôr vil kunne medføre utilsiktet frøspill og tap av spiredyktige frø.

Rapspollen har både insekt- og vindspredning, og kan under gitte omstendigheter spres over store avstander. Induksjon av frøkvile og etablering av persistente frøbanker i jord gjør at rapsfrø kan være en kilde til uønsket genflyt over lengre tidsrom.

Oljeraps har flere beslektede arter som enten dyrkes, opptrer som ugrasarter eller er viltvoksende utenfor dyrking i Norge. Dette gjelder både arter i Brassica-komplekset og andre arter i nærstående slekter.

Det er vist at oljeraps kan danne spontane hybrider med åkerkål, et vanlig åkerugras i hele Sør-Norge. Det er også rapport om spontan hybridisering i felt med sareptasennep, men hybridiseringsfrekvensene er svært lave og utbredelsen av denne arten er marginal i Norge.

Det er ingen indikasjoner på økt risiko for spredning, overlevelse og etablering av rasplinjen MS8, RF3 and MS8 x RF3 som naturaliserte populasjoner utenfor dyrkingsområder eller for utvikling av ugraspopulasjoner sammenlignet med ikke-genmodifisert raps.

Herbicidtoleranse er selektivt nøytralt i naturlige habitater, og kan bare betraktes å ha økt fitness hvor og når herbicider med glufosinat-ammonium anvendes.

Glufosinat-ammonium har helseklassifisering for både akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr inkludert mennesker, og ble trukket fra det norske markedet i 2008. I EU er virkestoffet under utfasing og er kun tillatt benyttet fram til 2017.

Rapsplanter fra frøspill ved transport, lagring og handtering av importerte partier av rapslinje MS8, RF3 and MS8 x RF3 kan representere et potensiale for utkryssing og spredning av transgener til dyrkede sorter og viltvoksende populasjoner i Norge.

Forekomsten av disse genmodifiserte oljerapsplanter og sannsynligheten for introgresjon av genetisk materiale fra forvillet raps til nærstående, ville arter vurderes imidlertid til å være svært lav i et importscenario.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter.

Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen.

I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMOer som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett, har Direktoratet for naturforvalting bedt VKM om å utarbeide endelige miljørisikovurderinger av alle genmodifiserte organismer og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer og som er godkjent i EU under forordning 1829/2003 eller direktiv 2001/18.

Oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning omfatter bruksområder som er relevante med hensyn på den norske genteknologiloven. Direktoratet for naturforvaltning har bedt VKM om endelige risikovurderinger for EU-godkjente søknader hvor VKM ikke har avgitt endelig miljørisikovurdering tidligere.

I tillegg har direktoratet bedt VKM vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppdatering eller annen endring av de endelige miljørisikovurderingene som VKM tidligere har levert.

Tidligere risikovurderinger av MS8, RF3 og MS8 x RF3

De genmodifiserte oljerapslinjene MS8, RF3 og MS8 x RF3 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer med hensyn på miljørisiko i 2008. Risikovurderingen ble utført på oppdrag fra DN i forbindelse med vurdering av markedsadgang av den genmodifiserte rapsen i Norge.

Etablering av nye retningslinjer for miljørisikovurdering av genmodifiserte planter og publisering av ny litteratur har medført at VKM nå har valgt å utarbeide en revidert miljørisikovurdering av MS8, RF3 og MS8 x RF3.