Genmodifiserte organismer - mat og fôr

Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais NK603 (Notifisering C/ES/00/01)

Bestilt:

Rapportnr: 2013: 34

Publisert: 18.10.2013

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede næringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais NK603 sammenliknet med konvensjonell mais.

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering utført av VKM på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Mais NK603 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU.

Mais NK603 har blitt utviklet ved introduksjon av et gen fra jordbakterien Agrobacterium tumefaciens.

En såkalt partikkelakselerasjonsmetode ble brukt til å skyte genet fra jordbakterien inn i enkeltceller fra en maisplante, hvorpå de av cellene som hadde tatt opp genet på ønsket vis ble valgt ut og kultivert.

Det innsatte genet i mais NK603 gjør at plantene produserer proteinet CP4 EPSPS, som gir plantene økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glyfosat.

Komparative analyser

Data fra feltforsøk i Nord-Amerika og Europa indikerer vesentlig likhet mellom den genmodifiserte maisen NK603 og konvensjonelle maissorter når det gjelder næringsinnhold og agronomiske egenskaper.

VKM konkluderer derfor med at genmodifiseringen i mais NK603 ikke har medført endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter har ikke indikert helseskadelige effekter av mais NK603, og fôringsstudier utført på produksjonsdyrene: broiler, gris, storfe og melkekyr indikerer at mais NK603 er næringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais.

Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinet CP4 EPSPS, eller at det kan utløse allergiske reaksjoner, og er heller ikke ansett som et allergen.

Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at mais NK603 er næringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais, og at det er usannsynlig at CP4 EPSPS-proteinet vil kunne øke helserisiko eller sjansen for allergier tilknyttet mat produsert fra mais NK603.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at den introduserte egenskapen i mais NK603 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur, eller utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig.

Ved foreskreven bruk av mais NK603 antas det ikke å være risiko for negative miljøeffekter i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen.

I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.

GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge.

Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene.

Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avlede produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk

Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av NK603

Den genmodifiserte maisen NK603 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2005.

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93 06 22 72
Send e-post

Andre populære artikler