Dyrehelse og dyrevelferd

Dyrevelferd ved bruk av strømstøt på dyr

Bestilt:

Rapportnr: 2017: 31

Publisert: 18.12.2017

Hovedbudskap:

Hvordan dyrevelferden over tid påvirkes av strømstøt, avhenger av hvor raskt dyret lærer seg å unngå støt, og om dyret opplever at det har kontroll over situasjonen.

Det er hovedbudskapet i en kunnskapsoppsummering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort på oppdrag fra Mattilsynet.

Kontrollere atferd

I Norge er det ingen generelle bestemmelser om bruk av strøm til dyr. Det er vanlig, og lovlig, å bruke strømgjerder utendørs. Bruk av en del annet utstyr som utsetter dyr for strømstøt, er enten regulert i forskrift eller ikke tillatt.

Hensikten med elektrisk utstyr kan være å holde dyret innenfor et område, som med elektriske gjerder, hindre atferd eller lære dyret en bestemt atferd. For å oppnå ønsket effekt, må dyret forbinde ubehaget fra strømstøtet med egen atferd, og lære hvordan atferden må endres for å unngå nye støt.

Oppsummert kunnskap om effekt på dyrevelferd

VKM har oppsummert vitenskapelig kunnskap om hvordan dyrevelferd påvirkes ved bruk av det utstyret som er mest utbredt i dag. Det vil si vanlige strømgjerder og virtuelle gjerder, ulike elektriske halsbånd, elektrisk kutrener for å holde båsen og kua ren, og elektriske drivstaver for å få dyret til å forflytte seg i slakterier.

Strømgjerder og virtuelle gjerder

Ifølge VKMs oppsummering gir strømgjerder få ulemper og lite ubehag, fordi gjerdet er synlig for dyrene og derved lett å unngå. Situasjonen er forutsigbar og kontrollerbar, og dyrene lærer raskt å holde avstand til gjerdet.

- Virtuelle gjerder er usynlige strømgjerder, der et lydvarsel fra halsbåndet forteller dyret hvor grensen går. Forutsetningen for at dette fungerer er at dyret forstår at lydsignalet varsler at det vil komme et støt dersom dyret fortsetter å bevege seg i samme retning. Noen arter og individer har lettere for å lære hva som skal til for å unngå støt. Studier har vist at storfe og geiter kan lære seg dette systemet, sier Cecilie Mejdell, faglig ansvarlig for arbeidsgruppen som har utarbeidet oppsummeringen.

Uønskede effekter

VKM peker på at elektrisk utstyr som er festet på dyret over en lengre periode kan innebære en fare for funksjonsfeil, som i verste fall kan gi vedvarende støt. Under stramme eller tunge halsbånd kan det bli hudirritasjoner

- Siden et elektrisk støt er ubehagelig, vil dyret assosiere støtet med hva det var opptatt av akkurat da det fikk støt. Det kan av og til resultere i at dyret lærer noe annet enn det som var hensikten, og dette kan være vanskelig å avlære senere. Hunder som er lydighetstrent med elektrisk halsbånd kan bli passive, og viser oftere tegn på engstelse eller aggresjon. Det kan også skje at dyret må utvise forsiktighet for å unngå støt. Kyr som står på båsen med en elektrisk kutrener over ryggen, bruker lenger tid på å legge seg og reise seg, enn kyr som ikke har kutrener over ryggen, sier Mejdell.

Alternativer til strømstøt

Utstyr som gir andre typer straff enn strømstøt, for eksempel bjeffehalsbånd som sender ut en sprut med sitronlukt når hunden bjeffer, kan være like effektivt som strømstøt. Konsekvenser for dyrevelferd er trolig mindre påtakelig ved bruk av slikt utstyr.

Kunnskapshull

Det er knapt med vitenskapelig kunnskap om hvordan strømførende utstyr påvirker dyrevelferd, særlig på lengre sikt.

- Forskningen ser ut til å legge mer vekt på hvor effektivt utstyret er enn hvordan dyras velferd påvirkes. Det er blant annet stor mangel på informasjon om hvor mange støt som trengs før dyr har lært hvordan det skal unngå fremtidige støt, sier Mejdell.

VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd er ansvarlig for oppsummeringen.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Send e-post

Andre populære artikler