Dyrevelferd hos fjørfe i Norge - kunnskapsoppsummering

Kunnskapsoppsummeringen er gjort på oppdrag fra Mattilsynet. Fjørfeforskriften, som regulerer dyrevelferd for norsk fjørfe, er 20 år gammel og skal oppdateres.

Tetthet, belysning og restriktiv fôring

VKM har ikke funnet nye studier som tyder på at velferden til kyllinger for kjøttproduksjon svekkes ved å følge forskriftens regler om dyretetthet og besetningstetthet. Noen studier peker likevel på at dagens regelverk kan være litt mer gunstig for kyllingraser som vokser sakte, enn mer hurtigvoksende raser.

Studier viser også at dyrevelferden kan bli bedre ved å skape et miljø hvor fuglene kan få utfolde seg mest mulig naturlig.

I fjørfeproduksjon brukes kunstig belysning både for å forbedre produksjonen og velferden til fuglene. VKM understreker at belysning som er gunstig for produksjon, ikke alltid er gunstig for velferd. Det betyr for eksempel at belysning som skal hindre uønsket oppførsel blant fuglene, kan være for dårlig til at de kan utøve aktiviteter som er normalt for fugler.

Restriktiv fôring, det vil si at fuglene får mindre fôr og vann enn de trenger, er vanlig praksis i andeoppdrett, men ikke i oppdrett av verpehøns og kalkun.

Restriktiv fôring kan føre til at fjørfe mister fjær, og at eggene blir mindre og har dårlig skall. Unge fugler kan bli søvnige av restriktiv fôring.

De viktigste sykdomsfunnene av restriktiv fôring er nyresvikt og redusert muskelmasse. Kannibalisme som reaksjon på sult er ikke sett hos fjørfe.

Hva har VKM gjort

Resultatene er basert på data og informasjon fra litteratursøk. Det var ingen språkbegrensning på litteraturen, men publisering var begrenset til perioden 2001 – 2022.

Usikkerhet ved resultatene er knyttet til at antall studier er lavt og at studiedesign varierer. Noen av studiene var heller ikke relatert til forhold eller fjørfe som brukes i norsk produksjon.

Kunnskapsoppsummeringen er godkjent av VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd.