Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

De sykdomsfremkallende soppene Batrachochytrium dendrobatidis og Batrachochytrium salamandrivorans og risiko for biologisk mangfold

Rapportnr: 2019:04

Bestilt: 05.12.2018

Publisert: 15.05.2019

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Det er henholdsvis moderat og liten risiko for at de to sykdomsfremkallende soppene Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) og Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal) vil ha negative konsekvenser for mangfoldet av amfibier i Norge. Utbrudd av sykdommen chytridiomykose vil ha begrenset effekt på biologisk mangfold generelt, men kan påvirke amfibieartene lokalt.

Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) etter å ha gjennomført en risikovurdering av disse soppene. Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Høy risiko globalt

Soppene kan forårsake chytridiomykose hos amfibier. Sykdommen har ført til stor tilbakegang i amfibiepopulasjoner i mange land, og også utryddet enkelte amfibiearter.

I Norge finnes det få stedegne amfibiearter. De vanligste norske amfibiene er stor-, og småsalamander, butt-, og spissnutefrosk, og nordpadde. Studier fra andre europeiske land har vist at våre arter i liten grad utvikler sykdommen selv om de har vært infisert av soppen. De er tilsynelatende mindre mottakelige for sykdommen enn mange andre amfibiearter. Kaldt klima kan også spille en rolle.

Batrachochytrium dendrobatidis (Bd)

Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er en av de mest ødeleggende sykdomspatogene soppene på ville dyrearter som er kjent. Den vil likevel bare utgjøre moderat risiko for amfibier i Norge, konkluderer VKM.

-Det er sannsynlig at den vil etablere seg og spres i Norge, ettersom den allerede finnes her og er utbredt i Sverige, sier Anders Nielsen, som har vært faglig ansvarlig for arbeidet.

Han peker på at etablering og spredning av Bd vil påvirke de ulike amfibieartene forskjellig.

- Effekten på nordpadde og damfrosk ble vurdert til å være moderat. Disse artene er mer mottakelige for sykdommen enn de andre norske amfibieartene. Soppen vil kunne føre til noe dødelighet og muligens svekke lokale bestander.

-Effekten på spissnutefrosk ble vurdert til lav. For buttsnutefrosk, storsalamander og småsalamander er effekten vurdert til å være minimal. Det finnes få eller ingen dokumenterte effekter av Bd-infeksjon på buttsnutefrosk og salamandere, sier Nielsen.

Batrachochytrium salamandrivorans (Bsal)

VKM konkluderer med at Bsal utgjør liten risiko for amfibier i Norge.

-Det er usannsynlig at soppen etablerer seg og spres i Norge, ettersom den ikke er registrert i noen av våre naboland. Dessuten har Norge forbud mot import av amfibier, noe som reduserer faren for at soppen kommer til landet, sier Nielsen.

Bsal rammer primært salamandere, men foreløpig er det kun ildsalamander i Europa som er hardt rammet. Dersom soppen introduseres til Norge, konkluderer VKM med at påvirkningen på både stor- småsalamander vil bli liten.

- Det finnes ingen dokumenterte tilfeller av chytridiomycose på våre salamanderarter. I tillegg er de norske bestandene spredt, og i liten grad knyttet sammen. Det vil sannsynligvis hindre spredning av Bsal, ifølge Nielsen.

Tiltak for å hindre spredning

Soppene introduseres primært ved menneskelig aktivitet, som handel med og utsettelse av eksotiske amfibier i naturen, men også ved introduksjon av infiserte individer av stedegne arter fra våre naboland. De spres både med menneskelig aktivitet og ved egen hjelp.

I Norge er import, utsettelse, handel og hold av amfibier forbudt. Det kan likevel være effektivt med kampanjer for å bevisstgjøre befolkningen om hvordan soppene introduseres og spres.

Når Bd eller Bsal først er etablert, vil de være nær umulig å utrydde, men videre spredning kan i noen grad begrenses gjennom gode tiltak, sier Nielsen.

Usikkerhet

Det er mange usikkerhetsmomenter i risikovurderingen. Vi vet lite om hvordan Bd og Bsal sprer seg i naturen, og hvordan soppinfeksjonen samspiller med andre faktorer, som for eksempel endringer i habitat, miljøgifter og klimaendringer. VKM peker på at høyere vanntemperatur og tidligere vår, vil øke sannsynligheten for sykdomsutbrudd.

Vi har begrenset oversikt over utbredelsen av amfibier i Norge og størrelse på bestandene. Det er kun storsalamander som overvåkes.

-Dette gjør det vanskelig å oppdage gradvise endringer i ville amfibiebestander, sier Nielsen.

VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) er ansvarlig for vurderingen.

Kontakt

Anders Nielsen

Nestleder for faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter. Phd.

M: 91 35 04 35

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie