Cyanobakterier og cyanotoksiner i norske drikkevannskilder

Det er hovedbudskapet i en kunnskapsoppsummering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet.

VKM har oppsummert forekomst av ulike cyanobakterier og cyanotoksiner, og vurdert hvilke utfordringer de kan være for produksjon av trygt drikkevann.

Bakgrunn

Det finnes flere tusen cyanobakterier i jord, overflatevann og saltvann over hele verden. Kun et fåtall produserer cyanotoksiner.

Det er et viktig prinsipp at alle cyanobakterier betraktes som potensielt giftige inntil undersøkelser eventuelt viser at de ikke er det.

Av de cyanobakteriene som er identifisert i ferskvann i Norge, kan Aphanizomenon, Dolichospermum, Microcystis, Planktothrix, Woronichinia og Tychonema produsere toksiner

Det er påvist tre grupper cyanotoksiner i Norge. Microcystiner er påvist oftest og er mest undersøkt.

Alle de tre gruppene kan gi alvorlig helseskade. De kan blant annet påvirke nervesystem og lever hos mennesker og dyr, og i verste fall føre til død. Det finnes noen tilfeller av forgiftning av dyr på beite og i naturen i Norge, men det er ikke kjent at akutte forgiftninger har rammet mennesker etter inntak av drikkevann i Norge.

Råvannskilder i Norge undersøkes sporadisk når det er mistanke om at det er cyanobakterier i vannkilden. Drikkevannsforskriften har ikke krav om overvåking, men enkelte råvannskilder med kjent forekomst av cyanobakterier blir overvåket systematisk.

Varmere klima en utfordring

Temperatur, lys og næringsstoffer (spesielt fosfor og nitrogen) påvirker vekst av cyanobakterier.

-Derfor kan klimaendringer med høyere temperatur og mer nedbør føre til at vi oftere får oppblomstring av cyanobakterier, sier Ingunn Anita Samdal. Hun har vært faglig leder av arbeidet.

-Varmere klima gir varmere vann, lengre vekstsesong og lengre isfrie perioder. Klimaendringer kan også føre til at andre arter cyanobakterier enn de vi allerede har i Norge, kan trives bedre og danne oppblomstringer. Mer regn og flere flommer vil gi fare for mer avrenning, som igjen vil gi økt tilførsel av næringssalter til drikkevannskilder, påpeker Samdal.

Tiltak for rent drikkevann

VKM har også oppsummert tiltak for å begrense forekomst av cyanobakterier og cynaotoksiner i vannkilder.

Det viktigste tiltaket er å forhindre eller redusere tilførsel av næringsstoffer.

-Utbedring av kommunale avløp og overvannssystemer, rensing av utslipp fra industri, og tiltak i landbruket som redusert gjødsling, pløying og hogst er også effektive tiltak. God planlegging av byer og tettsteder for å unngå avrenning har også betydning, sier Samdal.

-I produksjon av rent drikkevann, vil det være nødvendig å kombinere ulike vannbehandlingsmetoder for å fjerne både cyanobakterier og cyanotoksiner, legger hun til.

VKMs konklusjoner er usikre på grunn av mangel på data fra norske råvannskilder.

-Vi trenger et bedre datagrunnlag for å kunne vurdere om forekomst av cyanobakterier og cyanotoksiner i råvannskilder er en utfordring for produksjon av trygt drikkevann, sier Samdal.

Kunnskapsoppsummeringen er godkjent av VKMs faggruppe for forurensing, naturlige toksiner og medisinrester

Prosjektgruppen

Prosjektgruppen i VKM bestod av:

Ingunn Anita Samdal - VKM-medlem, faggruppen for forurensning, naturlige toksiner og medisinrester (faglig leder)

Gunnar Sundstøl Eriksen - VKM-medlem, faggruppen for forurensning, naturlige toksiner og medisinrester

Camilla Svendsen - VKM-medlem, faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Andreas Ballot Pdf, 326.2 kB. - ekstern ekspert fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Sigrid Haande Pdf, 439.6 kB, åpnes i nytt vindu. – ekstern ekspert, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Nana Yaa Boahene - prosjektleder, VKM-sekretariatet