Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Slik vurderer vi risiko

Å vurdere risiko betyr å vurdere hvor sannsynlig det er at en fare vi kjenner fører til skade. I tillegg må vi vurdere hvor alvorlig skaden er.

Hva kan vi bruke genmodifiserte organismer til?

  • Landbruk

    Genmodifisering i landbruk brukes i dag hovedsakelig i planteproduksjon, der den kommersielle dyrkingen domineres av genmodifiserte sorter av mais, soya, bomull og oljeraps. Europeiske forskere har også i lengre tid jobbet med å utvikle genmodifiserte potetsorter.

    Hensikten med genmodifiseringen har i de fleste tilfeller vært å tilføre planten nye dyrkingsegenskaper. De fleste genmodifiserte plantene er motstandsdyktige mot ugrasmidler og skadeinsekter.

  • Havbruk og akvakultur

    Et eksempel på bruk av genmodifisering innen havbruksnæringen, er genmodifisert laks. Laksen vokser raskere enn vanlig laks, og når slaktemoden alder tidligere. Den genmodifiserte laksen vokser fortere fordi den er mindre følsom ovenfor kulde. Laksen vokser jevnt hele året og ikke bare om våren og sommeren..

  • Medisinsk forskning

    Genmodifiserte organismer benyttes i medisinsk forskning for å utvikle nye medisiner, behandlingsformer eller diagnosemetoder. For eksempel brukes genmodifiserte mus og rotter for å studere ulike sykdommer.

    Et av de mest kjente eksemplene på genmodifisering innen medisin og helse er innføringen av det humane genet for insulin i bakterien E.coli i 1978. Innføringen revolusjonerte produksjonen av insulin til behandling av diabetes. De senere årene har forskere utviklet genmodifisert mygg, som kan hindre spredning av sykdommer, som for eksempel malaria, denguefeber og zikafeber.

  • Industri

    I industriell sammenheng kan genmodifiserte organismer for eksempel brukes i fremstilling av fargestoffer eller kjemikalier i vaskemidler eller tekstiler.

Sammenstiller og vurderer

Når vi skal vurdere risiko, går vi gjennom, sammenstiller og vurderer tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon. Vi beskriver faren, vurderer mulige effekter og beregner eksponeringsnivå.

Vitenskapelige resultater og data som VKM benytter i sine risikovurderinger, kommer fra fagfellevurderte vitenskapelige artikler og publiserte dokumenter, Det inkluderer risikovurderinger fra nasjonale eller internasjonale virksomheter og fra nasjonal og internasjonal kartlegging og overvåking. I forbindelse med vurdering av godkjenningssøknader, gjennomgår VKM også dokumentasjon som søker har sendt inn.

VKM følger gjeldende internasjonale prinsipper og metodikk på fagområdene som faggruppene har ansvar for. 

Uavhengig og tverrfaglig

Medlemmene er faglig uavhengige og deltar i kraft av sin ekspertise. De representerer ikke institusjonen de er ansatt ved eller andre interesser.

Ingen kan instruere komiteen eller sekretariatet i faglige spørsmål.

 

Bilde av pil

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie