Under følger en oversikt av gangen i søknadsprosessen når en GMO søkes godkjent i EU og i Norge.
Oversikten gjelder søknader under forordning 1829/2003/EF. Norge har ikke implementert forordningen, men vurderer likevel søknadene til EU og kan spille inn kommentarer til EFSA.
GMO-er som søker godkjent til dyrking, men hvor produktet ikke skal brukes til mat og fôr, søkes godkjent under direktiv 2001/18.
 |
|
(1) Et selskap søker et medlemsland om godkjenning av en GMO. Medlemslandet videresender søknaden til EUs mattrygghetsorgan EFSA.
(2) EFSA varsler øvrige medlemsland og EU-kommisjonen. EFSA sjekker søknad. Ved søknad om dyrkingstillatelse får ett medlemsland oppdraget med gjøre en foreløpig risikovurdering for EFSA.
(3) EFSA sender søknad på tre måneders offentlig høring i EU- og EØS-landene.
(4) Norge deltar i høringsrunden. DN arrangerer høring i Norge og koordinerer norske innspill. VKM gjør foreløpig risikovurdering for Mattilsynet og DN og gir innspill til EFSA basert på denne.
(5) EFSA ferdigstiller sin risikovurdering basert på dokumentasjon fra søker, innspill fra medlemslandene, uavhengig litteratur etc. Risikovurderingen oversendes EU.
(6) EU sender saken på offentlig høring. Beslutning i hvorvidt GMO-en skal gis godkjenning i EU fattes gjennom avstemming blant medlemslandene og avgjøres eventuelt av EU-kommisjonen.
(7) Norske myndigheter kan reservere seg mot GMO-er godkjent i EU. Norske myndigheter kan imidlertid reservere seg mot omsetning hvis det vurderes at produktet medfører risiko for helse- og miljø, inneholder antibiotikaresistensmarkørgener, eller er i strid med genteknologilovens øvrige formål samfunnsnytte, bærekraft og etikk. VKM gjør risikovurdering for DN og Mattilsynet når Norge sluttbehandler søknaden.
(8) DN oversender endelig innstilling til Miljøverndepartementet, som avgjør om GMO-en skal tillates i Norge.
|
|
|
|
|
|
Sist oppdatert 15.8.2011