Hopp til innhold Hopp til søk

Risikovurderinger av "andre stoffer" i kosttilskudd og energidrikker

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har publisert risikovurderinger av 38 «andre stoffer» som tilsettes i kosttilskudd og/eller i energidrikker. De ni sist publiserte er risikovurderinger av stoffene glysin, kreatin, kollagen, L-tyrosin, L-lysin, L-serin, L-prolin, L-metionin og L-citrullin.

«Andre stoffer» er stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, og som ikke er vitaminer og mineraler. Det er kjent at «andre stoffer» kan gi helseskader. Hva slags skader, og hvor alvorlig de er, avhenger av stoff og hvor mye man får i seg.

Vurdering av helserisiko

VKM skal på oppdrag for Mattilsynet vurdere helserisiko ved inntak av 44 «andre stoffer» som finnes i kosttilskudd og/eller i energidrikker som selges i Norge. Risikovurderinger av de første 12 stoffene ble publisert 20. november 2015. Sju nye ble publisert 1. mars 2016. Ti ble publisert 27. juni 2016. Ytterligere ni ble publisert 12. desember 2016. Risikovurderingene av de gjenstående seks stoffene publiseres i april 2017.

Grunnlag for å utvikle regelverk

Mattilsynet vil bruke risikovurderingene til VKM som grunnlag for å kunne utvikle regelverk for å regulere «andre stoffer». Det finnes ikke spesifikt regelverk for tilsetning av «andre stoffer» til næringsmidler, verken i Norge eller i EU.

Risikovurderinger

Mattilsynet har bedt VKM vurdere risikoen ved spesifikke bruksdoser av «andre stoffer» som selges på det norske markedet. Risikovurderingene er altså begrenset til spesifikke doser fra kosttilskudd og spesifikke konsentrasjoner i energidrikker. Andre kilder til disse stoffene, for eksempel mat, drikke eller kosmetikk, er derfor ikke inkludert. For kosttilskudd inngår ikke barn under ti år i oppdraget. For energidrikker inngår alle aldersgrupper fra tre år og oppover.

VKM har kun vurdert mulige negative helseeffekter. VKM har ikke vurdert eventuelle påståtte positive helseeffekter ved stoffene. Risikovurderingene er basert på eksisterende risikovurderinger og publiserte vitenskapelige artikler.
VKM har utarbeidet et dokument som beskriver generelle prinsipper for hvordan komiteen har risikovurdert «andre stoffer» >

Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk og faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi er faglig ansvarlige for risikovurderingene.

Oversikt over publiserte risikovurderinger

Per 12.12.2016 har VKM publisert risikovurderinger av 38 stoffer i kosttilskudd og energidrikker:

Stoffer i kosttilskudd

Dokosaheksaensyre (DHA) i kosttilskudd (publisert 20.11.2015)

DHA er en langkjedet flerumettet n-3 fettsyre. Kilder i kosten er fet fisk, torskelever-, sel -, hval-, fisk- og krilloljer og morsmelk, som inneholder ulike kombinasjoner og ratioer av EPA, DPA og DHA. Bekymringer over høyt inntak av EPA og DHA har hovedsakelig vært knyttet til økt blødningstid eller relatert til immunforsvar, lipidperoksidering og glukose-homeostasen.

Negative helseeffekter som er rapportert er stort sett begrenset til gastrointestinale symptomer, inkludert magekramper, oppblåsthet, oppstøt, oppkast og diaré, men disse ser ut til å være forbundet med inntak av olje som sådan, og ikke å være spesifikt knyttet til verken EPA, DPA og/eller DHA.

Det er usannsynlig at dosene på 1050 eller 1290 mg per dag DHA i kosttilskudd vil kunne forårsake negative helseeffekter i den generelle befolkningen inkludert barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år).

Det understrekes at denne risikovurderingen omhandler DHA som enkeltfettsyre, og ikke blandinger av EPA, DPA og DHA som man finner i for eksempel fiskeoljer og tran.

 

Dokosapentaensyre (DPA) i kosttilskudd (publisert 20.11.2015)

DPA er en langkjedet flerumettet n-3 fettsyre. Kilder i kosten er fet fisk, torskelever-, sel -, hval-, fisk- og krilloljer og morsmelk, som inneholder ulike kombinasjoner og ratioer av EPA, DPA og DHA.

Ingen doser av DPA i kosttilskudd kan evalueres på grunn av mangelfulle data.

Det understrekes at denne risikovurderingen omhandler DPA som enkeltfettsyre, og ikke blandinger av EPA, DPA og DHA som man finner i for eksempel fiskeoljer og tran.

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Dokosaheksaensyre (DHA) sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

D-ribose i kosttilskudd (publisert 27.06.2016)

D-ribose er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. D-ribose dannes i kroppen og finnes i mat som moden frukt og grønnsaker. Hvis man får i seg for mye D-ribose kan man få mage-/tarmsymptomer.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at en daglig dose på 3200 mg eller 6200 mg av D-ribose fra kosttilskudd forårsaker negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥ 18 år).

 

D-Ribose-tabell


Eikosapentaensyre (EPA) i kosttilskudd (publisert 20.11.2015)

EPA er en langkjedet flerumettet n-3 fettsyre. Kilder i kosten er fet fisk, torskelever-, sel -, hval-, fisk- og krilloljer og morsmelk, som inneholder ulike kombinasjoner og ratioer av EPA, DPA og DHA. Bekymringer over høyt inntak av EPA og DHA har hovedsakelig vært knyttet til økt blødningstid eller relatert til immunforsvar, lipidperoksidering og glukose-homeostasen.

Negative helseeffekter som er rapportert er stort sett begrenset til gastrointestinale symptomer, inkludert magekramper, oppblåsthet, oppstøt, oppkast og diaré, men disse ser ut til å være forbundet med inntak av olje som sådan, og ikke å være spesifikt knyttet til verken EPA, DPA og/eller DHA.

Det er usannsynlig at dosene på 1500, 1750 eller 1825 mg per dag av EPA i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter hos voksne (≥18 ). På grunn av få studier med barn og unge gir VKM ingen konklusjoner for barn og unge for EPA.

Det understrekes at denne risikovurderingen omhandler DHA som enkeltfettsyre, og ikke blandinger av EPA, DPA og DHA som man finner i for eksempel fiskeoljer og tran.

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Eikosapentaensyre (EPA) sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

Glysin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

Aminosyren glysin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Glysin finnes i mat. Gjennomsnittlig daglig inntak fra kosten i USA var 3,2 g. Vi har ikke data for inntaket i Norge. Glysin kan også dannes i kroppen, og kroppens egenproduksjon er i størrelsesorden 8 g/dag.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser av glysin i kosttilskudd: 20, 50, 100, 300, 500 og 650 mg/dag.

VKM fant ingen studier som har undersøkt negative helseeffekter fra glysin i mennesker. Heller ikke i en toksikologisk dyrestudie ble det funnet negative helseeffekter fra glysin.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene på 20, 50, 100, 300, 500 og 650 mg/dag glysin vil innebære en risiko for negative helseeffekter i barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år).

Glysin

Inulin i kosttilskudd (publisert 1. mars 2016)

Inulin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Inulin dannes ikke i kroppen, men finnes i mat. Man kan få mage-tarm symptomer som diaré, rumlende mage, oppblåsthet, kramper, flatulens og magesmerter hvis man får i seg for mye inulin.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at et daglig inntak av 3 g inulin fra kosttilskudd vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) eller voksne (≥18 år).

Inulin

Koenzym Q10 (CoQ10) i kosttilskudd (publisert 20.11.2015)

CoQ10 er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. CoQ10 dannes i kroppen og finnes i mat, særlig i kjøtt og fisk. Man kan få mage-tarm symptomer hvis man får i seg for mye CoQ10.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at en dose på 100 mg CoQ10 per dag fra kosttilskudd vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (10 til ˂14 år), ungdom (14 til ˂18 år) eller voksne (≥18 år).

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Koenzym Q10 sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter. 

Kollagen fra fiskeskinn i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

Kollagen fra fiskeskinn er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge.
Det ble ikke funnet studier av toksiske effekter på den generelle befolkningen. Risikovurderingen ble gjort på grunnlag av en dyrestudie.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at et daglig inntak av 750 mg kollagen fra fiskeskinn i kosttilskudd forårsaker negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) eller voksne (≥18 år).
Kollagen fra fisk har blitt identifisert som et fiske-allergen. Personer med fiskeallergi kan derfor være sårbare for negative effekter av fiske-kollagen. I to studier av fiskeallergikere indikerte resultatene at personer som var allergiske mot fisk også kunne få allergiske reaksjoner mot fiske-gelatin, som er prosessert fiske-kollagen.

Kollagen

Konjugerte linolsyrer (publisert 01.03 2016)

Konjugerte linolsyrer (CLAs) utgjør en gruppe isomere fettsyrer som hovedsakelig dannes ved bakteriell fermentering i tarmen. Kjøtt (hovedsakelig isomerene c9,t11 and t10,c12) og meieriprodukter (hovedsakelig isomer c9,t11) er de viktigste kildene til CLAs i kosten. Det konkluderes med at CLA-tilskudd kan forstyrre omdannelse av fett- og karbohydrater hos menn med overvekt/fedme, metabolsk syndrom og med diabetes type 2. Videre er det rapportert at CLA-tilskudd muligens kan føre til redusert innhold av fett i brystmelk hos ammende kvinner, og at inntak av CLA-tilskudd hos gravide kvinner kan redusere fødselsvekt og -lengde hos barna.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser CLA i kosttilskudd: 3,0, 3,25 og 3,5 g/dag.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene 3,0, 3,25 og 3,5 g/dag CLA i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter hos voksne (≥18 år) hvis det brukes opp til seks måneder.

Det er kun funnet en studie med barn som var overvektige. Dette, samt at de negative helseeffektene som er funnet vil kunne utvikle seg over tid også hos barn, konkluderer VKM med at denne studien ikke er nok til å vurdere de spesifikke dosene for barn (10 år og oppover).

CLAs

Kreatin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

Kreatin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Kreatin finnes i mat og dannes i kroppen. Gjennomsnittlig daglig inntak av kreatin i kosten er ca. 1 g. Kroppens egen produksjon utgjør også om lag 1 g.
Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser kreatin i kosttilskudd: 3,0, 5,0, 10,0 og 24,0 g/dag.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderer at:
Det er usannsynlig at en dose kreatin fra kosttilskudd på 3,0 g/dag vil forårsake negative helseeffekter hos voksne (≥18 år).

Doser med kreatin fra kosttilskudd på 5,0, 10,0 og 24,0 g/dag kan innebære risiko for negative helseeffekter hos voksne. Det er lite dokumentasjon for at doser på 5,0, 10,0 og 24,0 g/dag ikke vil ha negative helseeffekter i den generelle befolkningen.

For barn (10-14 år) og ungdom (14-17 år) vil de spesifiserte dosene på 3,0, 5,0, 10,0 og 24,0 g/dag med kreatin fra kosttilskudd kunne innebære en risiko for negative helseeffekter.

Kreatin

Kurkumin (publisert 27.06.2016)

Kurkumin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Kurkumin dannes ikke i kroppen. Kurkumin brukes som tilsetningsstoff i mat (E100) og det forekommer som en komponent i krydder, slik som i gurkemeie og i krydderblandingen karri. Hvis man får i seg for mye kurkumin kan det blant annet gi mage-/tarmsymptomer.
VKM konkluderer at daglig inntak av dosene 300, 600 og 900 mg kurkumin fra kosttilskudd vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter for barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år).

 

Kurkumin-tabell

 

L-arginin og arginin alfaketoglutarat (01.03.2016)

L-arginin er bare en delvis essensiell aminosyre, og som regel kan kroppen produsere tilstrekkelige mengder arginin selv. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner, og arginin inngår dermed også i proteiner i kosten. Negative helseeffekter som har vært beskrevet i vitenskapelige artikler er begrenset til gastrointestinale plager som for eksempel kvalme og forbigående diare.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-arginin i kosttilskudd: 3000, 3500, 4000, 4500, 5000, 5500, 6000 and 6800 mg/dag, samt arginin alfaketoglutarat i doser på 1000 og 2000 mg/dag. Arginin alfaketoglutarat er et salt av arginin, og er i denne rapporten vurdert som en argininkilde.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene 3000 og 3500 L-arginin per dag fra kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter hos barn (10 til < 14 år), mens doser på 4000, 4500, 5000, 5500, 6000 og 6500 L-arginin per dag fra kosttilskudd vil kunne forårsake negative helseeffekter hos denne aldersgruppen. For ungdom (14 til >18 år) er det usannsynlig at de spesifiserte dosene 3000, 3500, 4000, 4500, 5000 og 5500 mg L-arginin per dag fra kosttilskudd vil kunne forårsake negative helseeffekter, mens dosene 6000 og 6800 L-arginin per dag fra kosttilskudd vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene 3000, 3500, 4000, 4500, 5000, 5500 og 6000 mg L-arginin per dag fra kosttilskudd vil kunne forårsake negative helseeffekter hos voksne (≥18 år), mens dosen 6800 mg/dag vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter.

På grunn av mangel på data, kan det ikke gis noen konklusjoner for dosene arginin alfaketoglutarat i kosttilskudd.

L-arginin

L-Citrullin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

L-Citrullin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-Citrullin dannes ikke i kroppen, men finnes i mat som for eksempel vannmelon, agurk, løk, fisk, kjøtt og melk.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at en daglig dose på 1000, 1500 eller 2000 mg av L-citrullin fra kosttilskudd forårsaker negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥ 18 år). Personer som har forhøyet citrullin-nivå i blodet, kan være sårbare for inntak av ekstra mengder av L-citrullin via kosttilskudd. I tillegg kan personer med forstyrret nyrefunksjon være sårbare for inntak av ekstra mengder av L-citrullin via kosttilskudd.

 L-citrullin

L-cystein og-L-cystin i kosttilskudd (publisert 20.11.2015)

Cystein og Cystin forekommer i proteiner. Cystin består av to cysteinmolekyler. L-cystein er en svovelholdig aminosyre som kan dannes i kroppen. I kosten finner vi de svovelholdige aminosyrene hovedsakelig i kornprodukter og animalsk protein. Negative helseeffekter som er rapport er stort sett begrenset til milde gastrointestinale symptomer. Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser i kosttilskudd: L-cystein 10 mg per dag og L-cystin 250, 500, 750 og 1000 mg per dag.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at dosene 10 mg per dag L-cystein og 250 og 500 mg per dag L-cystin i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), mens doser på 750 og 1000 per dag L-cystin vil kunne forårsake negative helseeffekter.

For ungdom (14 til <18 år) er det usannsynlig at dosene 10 mg per dag L-cystein og 250, 500 og 750 mg per dag L-cystin i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter, mens en dose på 1000 mg per dag L-cystin vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter.

VKM konkluderer med at er usannsynlig at dosene 10 mg per dag L-cystein og 250, 500 og 750 mg per dag L-cystin i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter for voksne (≥18 år), mens en dose på 1000 mg per dag L-cystin vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter.

Tabell som illustrerer om bruksdosen av L-cystein  sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter. 

L-fenylalanin og DL-fenylalanin (publisert 01.03.2016)

L-fenylalanin er en essensiell aminosyre og vi må derfor få denne tilført via kosten vår. Aminosyrer inngår i proteiner og L-fenylalanin finnes i proteinrik mat slik som melk, kjøtt, fisk, egg og ost. DL-fenylalanin er en blanding av L- og D-fenylalanin. D-fenylalanin er en stereoisomer som ikke finnes naturlig i kosten.

Det mangler tilstrekkelig kunnskap om mulige negative helseeffekter ved langvarig inntak av fenylalanin hos friske individer og det foreligger ingen øvre inntaksgrense. Pasienter med fenylketonuri (PKU; Føllings sykdom) tåler ikke fenylalanin og må følges nøye opp av helsepersonell slik at ikke mengden fenylalanin i blodet blir så høyt at det kan medføre redusert vekst og hjerneutvikling.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-fenylalanin i kosttilskudd: 100, 250, 500, 750 and 1000 mg/dag og 50 and 75 mg/da DL-fenylalanin.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene 100, 250, 500, 750 og 1000 mg/dag L-fenylalanin vil forårsake negative helseeffekter hos voksne (≥18 år), ungdom (14 til <18 år) og barn (10 til <14 år). Konklusjonen gjelder ikke for pasienter med fenylketonuri (Føllings sykdom).

Det kan ikke gis noen konklusjoner for DL-fenylalanin.

DL-fenylalanin

L-glutamin (publisert 27.06.2016)

L-glutamin er en aminosyre som er ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Kroppen kan selv lage L-glutamin i tilstrekkelige mengder, det vil si den mengden kroppen trenger, og L-glutamin kalles derfor en ikke essensiell aminosyre. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner, og glutamin inngår dermed også i proteiner i kosten. Det har ikke vært beskrevet noen spesifikke negative helseeffekter ved glutamin i vitenskapelige artikler. Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-glutamin i kosttilskudd: 3500, 5000, 8000, 10000, 12000, 15000 og 16500 mg/dag.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene 3500, 5000, 8000, 10000, 12000, 15000 og 16500 mg/dag vil forårsake negative helseeffekter hos barn (10 til < 14 år), ungdom (14 til >18 år) eller voksne (≥18 år).

 

Lglutamin-tabell

 

L-glutaminsyre (publisert 27.06. 2016)

L-glutaminsyre er en aminosyre som er ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Kroppen kan selv lage L-glutaminsyre i tilstrekkelig mengder, og L-glutaminsyre kalles derfor en ikke essensiell aminosyre. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner, og glutaminsyre inngår dermed også i proteiner i kosten. Det har ikke vært beskrevet noen spesifikke negative helseeffekter ved glutaminsyre i vitenskapelige artikler.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-glutaminsyre i kosttilskudd: 1000, 2000, 3000, 4000, 5000 og 5500 mg/dag.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene på 1000, 2000, 3000, 4000, 5000 og 5500 mg/dag L-glutaminsyre i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter for hos ungdom (14 til <18 år) eller voksne (≥18 år).

For barn (10 til <14 år) er det usannsynlig at de spesifiserte dosene på 1000, 2000, 3000 og 4000 mg/dag L-glutaminsyre i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter. Dosene 5000 og 5500 mg/dag L-glutaminsyre i kosttilskudd vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter.

 

L-glutaminsyre-tabell

 

L-histidin (publisert 27.06.2016)

L-histidin er en aminosyre som er ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-histidin er en betinget essensiell aminosyre. Det vil si at under enkelte betingelser kan ikke kroppen selv danne tilstrekkelig histidin. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner, og histidin inngår dermed også i proteiner i kosten. Det har ikke vært beskrevet noen spesifikke negative helseeffekter ved histidin i vitenskapelige artikler. Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-histidin i kosttilskudd: 550 og 600 mg/dag.

VKM konkluder med at for voksne (≥18 år), ungdom (14 til <18 år) og barn (10 til <14 år) er det usannsynlig at de spesifiserte dosene på 550 og 600 mg/dag L-histidin i kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter.

 

Lhistidin-tabell 

 

L-isoleucin (publisert 27.06.2016)

L-isoleucin er en aminosyre som er ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-isoleucin er en essensiell aminosyre. Sammen med leucin og valin er isoleucin kjent som Branched Chain Amino Acids (BCAAs) eller forgrenede aminosyrer. BCAA er en del av alle kjente proteinholdige matvarer som meieriprodukter, kjøtt, egg, nøtter, korn, frø, avokado, og spiselige sjøplanter.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-isoleucin i kosttilskudd: 1500, 1750, 2000 og 2500 mg/dag. Det foreligger ikke relevante kontrollerte humane studier av L-leucin, L-isoleucin og L-valin som kosttilskudd som dokumenterer skadelige effekter og ved hvilket dosenivå skader eventuelt inntrer. På grunn av ulik metabolisme hos mennesker og dyr kan ikke dyrestudier benyttes i risikovurdering av de forgrenede aminosyrene.

På grunn av mangel på studier som undersøker skadelige effekter av disse aminosyrene har det ikke vært mulig for VKM å gi noen konklusjon om dosene er skadelige.

 

L-isoleucin

 

L-leucin (publisert 27.06.2016)

L-leucin er en aminosyre som er ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-leucin er en essensiell aminosyre. Sammen med isoleucin og valin er leucin kjent som Branched Chain Amino Acids (BCAAs) eller forgrenede aminosyrer. BCAA er en del av alle kjente proteinholdige matvarer som meieriprodukter, kjøtt, egg, nøtter, korn, frø, avokado, og spiselige sjøplanter.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-leucin i kosttilskudd: 2500, 3000, 4000, 5000 og 5250 mg/day. Det foreligger ikke relevante kontrollerte humane studier av L-leucin, L-isoleucin og L-valin som kosttilskudd som dokumenterer skadelige effekter og ved hvilket dosenivå skader eventuelt inntrer. På grunn av ulik metabolisme hos mennesker og dyr kan ikke dyrestudier benyttes i risikovurdering av de forgrenede aminosyrene.

På grunn av mangel på studier som undersøker skadelige effekter av disse aminosyrene har det ikke vært mulig for VKM å gi noen konklusjon om dosene er skadelige. 

 

L-Leucin-tabell 

L-Lysin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

Aminosyren L-lysin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-Lysin finnes i mat. Gjennomsnittlig daglig inntak i USA var 5,3 g. Vi har ikke data for inntaket i Norge. L-Lysin er en essensiell aminosyre -det vil si at den ikke dannes i kroppen.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser av L-lysin i kosttilskudd: 1000, 2000, 2500, 2750 og 3000 mg/dag.

Det er ikke vist negative helseeffekter fra L-lysin i studier med mennesker. Heller ikke i en toksikologisk dyrestudie ble det funnet negative helseeffekter fra L-lysin.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene på 1000, 2000, 2500, 2750 og 3000 mg/dag L-lysin vil representere en risiko for negative helseeffekter i barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år). 

L-lysin 

L-Metionin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

I 2013 gjorde VKM en risikovurdering av L-metionin. I forbindelse med oppdraget «andre stoffer» har VKM gjort et nytt litteratursøk tilsvarende som for de andre aminosyrene. Det ble imidlertid ikke funnet noen nye relevante studier for risikovurdering av L-metionin, og VKM opprettholder derfor konklusjonen fra risikovurderingen i 2013 om et øvre tentativt ”Guidance Level” på 210 mg L-metionin per dag.

L-Prolin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

Aminosyren L-prolin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-Prolin finnes i mat. Gjennomsnittlig daglig inntak i USA var 5,2 g. Vi har ikke data for inntaket i Norge. L-Prolin dannes også i kroppen.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser av L-prolin i kosttilskudd: 50, 500, 1000, 1500 og 1800 mg/dag.

Det er mangelfull kunnskap om negative helseeffekter av L-prolin hos mennesker. I to toksikologiske dyrestudier med rotter ble det ikke funnet negative helseeffekter fra L-prolin.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene på 50, 500, 1000, 1500 og 1800 mg/dag L-prolin vil representere en risiko for negative helseeffekter i barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år).

L-prolin

L-Serin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

Aminosyren L-serin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-Serin finnes i mat. Gjennomsnittlig daglig inntak i USA var 3,5 g. Vi har ikke data for inntaket i Norge. L-Serin dannes også i kroppen.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser av L-serin i kosttilskudd: 50, 500, 1250, 1000, 1500 og 1750 mg/dag.

VKM fant ingen relevante studier som har undersøkt om det forekommer negative helseeffekter fra L-serin i mennesker. Det ble ikke funnet negative helseeffekter fra L-serin i tre toksikologisk dyrestudier med rotter.

VKM konkluderer med at det er usannsynlig at de spesifiserte dosene på 50, 500, 1250, 1000, 1500 og 1750 mg/dag L-serin vil representere en risiko for negative helseeffekter i barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år).

L-serin

L-Karnitin og L-Karnitin-L-tartrat i kosttilskudd (publisert 20.11.2015)

L-Karnitin og L-karnitin-L-tartrat er ingredienser i kosttilskudd som selges i Norge. L-Karnitin dannes i kroppen og finnes i mat, særlig i rødt kjøtt. L-Karnitin-tartrat fins ikke naturlig i mat, og dannes ikke i kroppen. L-Karnitin-L-tartrat spaltes til L-karnitin og tartarsyre i mage-tarmkanalen. Man kan få mage-tarm symptomer hvis man får i seg for mye L-karnitin eller L-karnitin-L-tartrat.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at en daglig dose på 1500 mg L-karnitin, som tilsvarer en daglig dose av L-karnitin-L-tartrat- på 2250 mg fra kosttilskudd, vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år), mens denne dosen hos barn (10 til <14 år) kan representere en risiko for negative helseeffekter (har antatt at barn og ungdom har samme toleranse som voksne). Det er usannsynlig at eksponeringen for tartarsyre fra dosen av L-karnitin-L-tartrat vil medføre en helserisiko for noen av aldersgruppene.

Tabell som illustrerer om bruksdosen av L-Karnitin og L-Karnitin-L-tartrat sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

L-tryptofan (publisert 01.03.2016)

L-tryptofan er en aminosyre som er essensiell for mennesker. I et vanlig kosthold finnes L-tryptofan i et bredt utvalg proteinrike matvarer som kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter, egg, bønner, linser, samt brød og kornprodukter, pasta, ris, frukt og grønnsaker.

Fire aspekter vedrørende trygghet av tryptofantilskudd er identifisert i tidligere beskrevet i litteraturen:

  • manglende appetitt, kvalme og oppkast, svimmelhet, søvnighet, skjelving, utmattelse og hodepine
  • mistanke om økt risiko for grå stær
  • eosinofili-myalgi-syndromet (EMS), en alvorlig tilstand som antas å være forårsaket av urenheter i tryptofantilskudd, selv om dette fremdeles er uavklart
  • Bivirkninger som skyldes interaksjoner ved samtidig bruk av antidepressive legemidler

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser tryptofan i kosttilskudd: 250 mg/dag, 300 mg/dag, and 450 mg/dag.

VKM konkluderer med at de spesifiserte dosene 250 mg/dag, 300 mg/dag og 450 mg/dag L-tryptofan i kosttilskudd vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos voksne (≥18 år), ungdom (14 til <18 år) og barn (10 til <14 år). 

L-tryptofan

L-Tyrosin i kosttilskudd (publisert 12.12.2016)

Aminosyren L-tyrosin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-Tyrosin finnes i mat og dannes i kroppen fra aminosyren fenylalanin. Gjennomsnittlig daglig inntak av tyrosin i kosten i USA var 2,8 g. Vi har ikke data for inntaket i Norge.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-tyrosin i kosttilskudd: 1250, 1500, 1750 og 2000 mg/dag.

VKM fant ingen studier som har undersøkt om det forekommer negative helseeffekter fra L-tyrosin i mennesker. I en toksikologisk dyrestudie med rotter har L-tyrosin ført til forandringer i blant annet i lever og nyrer og økte blodfettnivåer.

VKM konkluderer med at det er sannsynlig at de spesifiserte dosene på 1250, 1500, 1750, og 2000 mg/dag L-tyrosin vil kunne innebære en risiko for negative helseeffekter i barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år).

L-tyrosin

L-valin (publisert 27.06.2016)

L-valin er en aminosyre som er ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. L-valin er en essensiell aminosyre. Sammen med leucin og isoleucin er valin kjent som Branched Chain Amino Acids (BCAAs) eller forgrenede aminosyrer. BCAA er en del av alle kjente proteinholdige matvarer som meieriprodukter, kjøtt, egg, nøtter, korn, frø, avokado, og spiselige sjøplanter.

Oppdraget fra Mattilsynet var å risikovurdere følgende doser L-valin i kosttilskudd: 1500, 1750, 2000, 2250 og 2500 mg/day. Det foreligger ikke relevante kontrollerte humane studier av L-leucin, L-isoleucin og L-valin som kosttilskudd som dokumenterer skadelige effekter og ved hvilket dosenivå de evt. inntrer. På grunn av ulik metabolisme hos mennesker og dyr kan ikke dyrestudier komme til anvendelse i risikovurdering av de forgrenede aminosyrene.

På grunn av mangel på studier som undersøker skadelige effekter av disse aminosyrene har det ikke vært mulig for VKM å gi noen konklusjon om dosene er skadelige.

 

L-valin-tabell

 

Lykopen i kosttilskudd (publisert 27.06.2016)

Lykopen er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Lykopen dannes ikke i kroppen. Lykopen finnes i mat. Hovedkildene til lykopen i kosten er tomater og tomat-baserte produkter. Det er rapportert om tilfeller av gul-oransje misfarging av huden og/eller mage-/tarmubehag etter høyt inntak over lengre tid av lykopen fra mat og kosttilskudd.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at en daglig dose på 10 mg lykopen fra kosttilskudd forårsaker negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) eller voksne. 

 

Lykopen

 

Piperin i kosttilskudd (publisert 27.06.2016)

Piperin er en ingrediens i kosttilskudd som selges i Norge. Piperin dannes ikke i kroppen. Piperin finnes i mat, og i det europeiske/vestlige kostholdet er svart pepper den viktigste kilden til piperin. Piperin i høyere doser enn fra mat og kosttilskudd, kan gi negative effekter på bl.a. lever og testikler, og påvirke effekten av legemidler i kroppen.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at en daglig dose på 1,5 mg piperin fra kosttilskudd forårsaker negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år).

 

Piperin

 

Stoffer i energidrikker

VKM har vurdert tre ulike drikkemønstre når vi har risikovurdert «andre stoffer» i energidrikker.

Tabell som viser drikkemønstre brukt i risikovurdering av "andre stoffer" i energidrikker. Inntak oppgitt i liter ved høyt akutt inntak, gjennomsnittlig kronisk inntak og høyt kronisk innta

D-Glukurono-γ-lakton i energidrikker (publisert 20.11.2015)

D-Glukurono-γ-lakton er ingrediens i energidrikker som selges i Norge. D-Glukurono-γ-lakton dannes i kroppen og finnes i mat.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at 24 mg D-glukurono-γ-lakton per 100 ml energidrikk vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (3 til <10 år og 10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) eller voksne (≥18 år) (har antatt at barn og ungdom har samme toleranse for D-glukurono-γ-lakton som voksne) ved et gjennomsnittlig eller høyt kronisk inntak. Det var ikke tilgjengelige data som kunne brukes til å risikovurdere et høyt akutt inntak av D-glukurono-γ-lakton.

Tabell som illustrerer om bruksdosen av D-Glukurono-γ-lakton sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

Inositol i energidrikker (publisert 20.11.2015)

Inositol er ingrediens i energidrikker som selges i Norge. Inositol dannes i kroppen og finnes i mat. Man kan få mage-tarm symptomer hvis man får i seg for mye inositol.

VKM konkluderer at det er usannsynlig at 10 mg inositol per 100 ml energidrikk vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (3 til <10 år og 10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) eller voksne (≥18 år) ved et høyt akutt, gjennomsnittlig eller høyt kronisk inntak (har antatt at barn og ungdom har samme toleranse for inositol som voksne).

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Inosito  sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

Stoffer i kosttilskudd og energidrikker

Koffein i energidrikker og kosttilskudd (publisert 20.11.2015)

Koffein er ingrediens i kosttilskudd og energidrikker som selges i Norge. Koffein dannes ikke i kroppen, men finnes naturlig i mat. En kaffekopp på 2 dl inneholder 100 mg koffein (matportalen.no). Inntak av for mye koffein kan gi uro, nervøsitet, hjertebank, økt innsovningstid og redusert søvnlengde. For høyt inntak av koffein under svangerskapet kan ha en effekt på barnets fødselsvekt.

For koffein i kosttilskudd konkluderer VKM at det er usannsynlig at 100 mg koffein per dag vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (10 år og eldre), ungdom, voksne (inkludert gravide kvinner og fosteret og ammende kvinner og barnet som ammes). For barn og ungdom er inntaket over det som kan føre til økt innsovningstid og redusert søvnlengde. For voksne er inntaket likt med det som kan føre til økt innsovningstid og redusert søvnlengde.

VKM konkluderer videre at 300 mg koffein per dag kan representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (10 år og eldre), ungdom og gravide kvinner og fosteret og ammende kvinner og barnet som ammes.

Ved inntak som enkeltdose kan 300 mg/dag utgjøre en risiko for negative helseeffekter hos voksne, mens det er usannsynlig at 300 mg/dag forårsaker negative helseeffekter hos voksne når det konsumeres i løpet av en dag. For alle gruppene er inntaket over det som kan føre til økt innsovningstid og redusert søvnlengde.

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Koffein i energidrikker sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

 

For koffein i energidrikker konkluderer VKM at et høyt akutt inntak av 32 mg koffein per 100 ml energidrikk vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (3 år og eldre), ungdom og voksne (inkludert gravide kvinner og fosteret og ammende kvinner og barnet som ammes). For alle grupper er inntaket over det som kan føre til økt innsovningstid og redusert søvnlengde.

VKM konkluderer videre at det er usannsynlig at et gjennomsnittlig kronisk inntak vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (3 år og eldre), ungdom og voksne (inkludert gravide kvinner og fosteret og ammende kvinner og barnet som ammes). For alle grupper er inntaket under det som kan føre til økt innsovningstid og redusert søvnlengde.

Når det gjelder et høyt kronisk inntak konkluderer VKM at det er usannsynlig at dette fører til negative helseeffekter hos barn (3 år og eldre), ungdom, voksne, gravide kvinner og fosteret, ammende kvinner og barnet som ammes.

For barn (3 til <10 år) og voksne (≥ 18 år, inkludert gravide kvinner og fosteret og ammende kvinner og barnet som ammes) er inntaket over det som kan føre til økt innsovningstid og redusert søvnlengde. For barn (10 til <14 år) og ungdom (14 til <18 år) er inntaket under det som kan føre til økt innsovningstid og redusert søvnlengde.

 

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Koffein i kosttilskudd sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

Taurin i kosttilskudd og energidrikker (publisert 20.11.2015)

Taurin er en ingrediens både i kosttilskudd og energidrikker som selges i Norge. Taurin dannes i kroppen og finnes i mat. Det er indikasjoner på at inntak av for mye taurin kan ha negative effekter på hjertet og nervesystemet.

For taurin i kosttilskudd konkluderer VKM at det er usannsynlig at et daglig inntak av 750, 800 eller 900 mg vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter for barn (10 til <14 år), mens et daglig inntak av 1000 eller 2000 mg kan representere en risiko for negative helseeffekter.

VKM konkluderer videre at det er usannsynlig at et daglig inntak av 750, 800, 900 eller 1000 mg fra kosttilskudd vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter for ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år), mens et daglig inntak av 2000 mg kan representere en risiko for negative helseeffekter.

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Taurin i kosttilskudd sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

For taurin i energidrikker (300, 350 eller 400 mg taurin per 100 ml energidrikk) konkluderer VKM at det er usannsynlig at noen av konsentrasjonene vil kunne representere en risiko for negative helseeffekter hos barn (3 til <10 år), barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥18 år) ved et gjennomsnittlig kronisk inntak.

 

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Taurin i energidrikker ved gjennomsnittlig kronisk drikkemønster sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

VKM konkluderer videre at et høyt kronisk inntak kan representere en risiko for negative helseeffekter for barn (3 til <10 år) i alle tre konsentrasjonene, mens det er usannsynlig at de fører til negative helseeffekter hos barn (10 til <14 år), ungdom (14 til <18 år) og voksne (≥ 18 år).

Tabell som illustrerer om bruksdosen av Taurin i energidrikker ved høyt kronisk drikkemønster sannsynligvis ikke vil gi negative helseeffekter eller om den kan representere en risiko for negative helseeffekter.

Det var ikke tilgjengelige data som kunne brukes til å risikovurdere et høyt akutt inntak av taurin i energidrikker.

12.12.2016.

Tilbake Skriv ut

Søk etter risikovurderinger

Skriv inn søkeord Faggruppe Status Publiseringsår