Kombinasjonseffekter, populært kalt cocktaileffekter, vil si at kjemiske stoffer får en annen effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene.Det finnes ulike måter stoffer kan virke sammen på, dvs. ulike typer av kombinasjonseffekter.

Det er særlig knyttet bekymring til om det kan oppstå helseskadelige virkninger når vi er utsatt for flere stoffer samtidig enn hver for seg.

VKM publiserte i 2008 rapporten «Combined toxic effects of multiple chemical exposures».

Siden den gang har det blitt publisert mye forskning på området og mange internasjonale organer har avgitt rapporter om kombinasjonseffekter og hvordan man kan forholde seg til slike problemer.

Hovedkomiteen i VKM ønsket derfor å vurdere om rapporten fra 2008 fortsatt står seg, eller om konklusjonene må revurderes.

Generelt lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår

- VKM mener nå som i 2008 at det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene, sier Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i VKM.

Unntaket er, mener VKM, når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen.

- Stoffer som virker på samme måte i kroppen vil kunne legges sammen og i noen tilfeller gi risiko for helseskade hvis det samlede nivået blir tilstrekkelig høyt, selv om man utsettes for trygge menger av hvert enkelt stoff. Et eksempel er dioksiner og dioksinliknende stoffer. Der legges disse sammen når vi vurderer risikoen, sier Alexander.

Hormonhermere

Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt hormonhermende stoffer kan virke på denne måten. Dette gjelder særlig der stoffene virker på samme måte som hormoner.

Mange plantevernmidler tilhører også grupper hvor stoffer har samme virkningsmekanisme når det gjelder beskyttende effekt for planten. Noen av disse kan også ha liknende helseskadelige effekter.

Det kan imidlertid være utfordrende å gruppere kjemikaliene, og det mangler kriterier for hvordan stoffer skal grupperes. Det fremgår av en rapport fra EU-kommisjonens vitenskapelige komiteer fra 2012. 

Det har vært de senere årene vært diskutert hvorvidt det virkelig går an å sette en nedre grense fore kjemiske stoffer som man med rimelig grad av sikkerhet kan si er trygge under denne grensen.

- Dersom stoffer opptrer sammen i lave doser under stoffenes trygge inntaksverdier, men har forskjellig måte å virke på, mener VKM fortsatt at det er lite sannsynlig at det oppstår kombinasjonseffekter. Grunnen er at stoffer som har forskjellig virkningsmekanisme ikke gjør hverandre mer skadelig og at hvert stoff opptrer i mengder som ligger under nivået hvor det er økt risiko for negativ helseeffekt, sier Alexander.

Gjennnomgang av nyere forskning

I forskning som er publisert etter 2008, er det rapportert om at kjemikalier som opptrer sammen kan ha kombinasjonseffekter. En gruppe forskere ved Imperial College i London gjorde i 2011en gjennomgang av mange studier.

I de fleste tilfellene der hvert stoff opptrådte i mengder som kunne gi effekter, viste bare seks av 90 studier en noe større effekt enn den som kunne forutsies ved en modell der en legger mengdene av enkeltstoffer sammen.

Dette støtter konklusjonen til EUs mattrygghetsorgan EFSA, som i 2008 sa at kombinasjonseffekter er lite sannsynlig når mengdene stoff en er utsatt for ligger under grensen for trygt inntak når inntaket er høyere.

Behov for mer forskning på kombinasjonseffekter

VKM mener det bør forskes mer på kombinasjonseffekter og særlig ved nivåer på linje med dem vi utsatt for i dagliglivet.

For øvrig følger VKM nøye med arbeidet som foregår internasjonalt. Blant har EUs mattrygghetsorgan EFSA bestilt en systematisk litteraturgjennomgang av kombinasjonseffekter av blandinger av 100 kjemikalier som er relevante for EFSA. Rapporten skal være ferdig innen utgangen av 2014.

VKM gjør åpne, uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger

VKM bidrar til å sikre trygg mat gjennom å gjøre uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning.

Risikovurderingene brukes som grunnlag for utvikling av regelverk, til behandling av ulike søknader i Norge og i EU og for å fastsette beskyttelsesnivå.

Vurderingen ble publisert 20.02.2013