Hopp til innhold Hopp til søk
Bedøving og avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri
Bedøving og avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri
Foto: iStockphoto

VKMs Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd har gjort en vurdering av dyrevelferdsmessige forhold knyttet til bedøving og avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri. Saken er behandlet på forespørsel fra Mattilsynet.

I oppdragsbeskrivelsen fra Mattilsynet framkommer et ønske om at vurderingen skal redegjøre for artsspesifikke forskjeller (laks, regnbueørret, røye, torsk, flatfisk, steinbit, ål og leppefisk), herunder forskjeller i fysiologi, som kan ha betydning for forsvarligheten av aktuelle bedøvings- og avlivningsmetoder.

Det meste av informasjonen som foreligger om bedøving og avlivning av oppdrettsfisk utenfor slakteri er relatert til laks og regnbueørret. Informasjon om torsk, kveite, ål, piggvar og steinbit er innhentet, men det er stor forskjell i kunnskap om og erfaring med laksefisk i forhold til nye marine arter i oppdrett.

Faggruppen har funnet det nødvendig å definere ”store mengder fisk”, og har antatt at det i praksis vil dreie seg om nødssituasjoner der utslakting av minimum en hel produksjonsenhet (merd/kar) er aktuelt, i motsetning til situasjoner hvor det kun er aktuelt å sortere ut noen enkeltindivider.

I dyrevelferdssammenheng har individet egenverdi, så faggruppen mener at det i utgangspunktet bør defineres et visst antall fisk og ikke en anslagsvis biomasse.

Avlivning av store mengder fisk forekommer sjelden under norske driftsforhold. Dette vil sannsynligvis være forbundet med enten forekomst av smittsom sykdom eller kunne skyldes naturkatastrofer slik som manetinvasjon, oljeforurensning eller værforhold som medfører fare for skade på eller frislipp av fisk fra merder.

De bedøvelsesmetodene som er aktuelle i norsk oppdrettsnæring i forbindelse med slakting for konsum, er bruk av karbondioksidgass (heretter kalt CO2), nedkjøling ved bruk av isvann, påføring av slag i hodet og bruk av elektrisk strøm.

For bedøving og avlivning av fisk utenfor slakteri, antas slag i hodet og bruk av elektrisk strøm å være de mest humane metodene.

Slag i hodet karakteriseres som en hurtig metode og gir god fiskevelferd gitt at slaget gjennomføres korrekt. Metoden anbefales benyttet ved avlivning av mindre mengder fisk utenfor slakteri.

På grunn av variasjoner i anatomi, er imidlertid ikke alle arter egnet for denne type avlivning. Metoden antas mest anvendelig på laksefisk og flatfisk.

Bruk av elektrisitet er en rask og dyrevelferdsmessig god bedøvelses- og avlivningsmetode dersom de riktige strømparametrene benyttes, men bruk av strøm kan også forårsak store skader hvis ikke metoden benyttes på korrekt måte.

Hver fiskeart krever sin spesifikke strømprofil. På tross av at denne metoden betraktes som dyrevelferdsmessig god, ansees den likevel som usikker når store mengder fisk skal avlives fordi metoden kan være vanskelig å benytte i beredskapssammenheng i felt.

Bruk av overdose med kjemisk anestesimiddel ved slakting i forbindelse med sykdomskontroll er også å betrakte som en human avlivningsmetode. Ved bruk av kjemisk anestesimiddel kan ikke fisken benyttes til humant konsum.

En har i dag egnede metoder for avliving av mindre mengder fisk utenfor slakteri som ivaretar fiskevelferden (slik som elektrisk strøm og slag i hodet), både for fisk som skal, og fisk som ikke skal brukes til humant konsum.

Det finnes imidlertid ingen fullgode metoder for avlivning av store mengder fisk utenfor slakteri som både ivaretar god fiskevelferd, er egnet for alle arter, er trygg å bruke for personalet, og som sikrer et godt produkt til humant konsum.

Dersom fisken ikke skal brukes til konsum, kan bedøvelse og påfølgende kverning være en løsning.

Mer forskning er imidlertid nødvendig for å kunne gi oppdrettsnæringen de beste rådene for å ivareta fiskens velferd, også under bedøvelse og avliving.

Anne Sverdrup, Stiftelsen Industrilaboratoriet, har skrevet en rapport som danner grunnlaget for faggruppens vurdering.

Publisert 25.04.2005

Vurderingen ble publisert: 25.04.2005

Kontaktinformasjon

Angelika Agdestein
Koordinator for VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd
Tlf. 21 62 28 10
angelika.agdestein@vkm.no