Hopp til innhold Hopp til søk
Import av tropiske reker fra Hawaii
Import av tropiske reker fra Hawaii
Foto: iStockphoto

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) ble bedt om å foreta en risikovurdering av import av tropiske reker fra Hawaii for oppdrett i Norge. Vurderingen er rettet mot et spesifikt importtilfelle av 2000 stamreker fra et bestemt landbasert og lukket anlegg på Hawaii.

 

Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurderer den totale risiko som følge av smitte og etablering av sykdommene hos norske ville krepsdyrpopulasjoner som meget lav.

Dersom sykdommene likevel etablerer seg i ville populasjoner, vil kontroll av smitten være vanskelig.

Av smittestoffene det har vært relevant å vurdere i forbindelse med import av reker, er agens for fem av sjukdommene funnet å kunne utgjøre en fare ved import av Litopenaeus vannamei fra Hawaii for oppdrett i Norge:

  • Taura syndrome (TS)
  • White spot disease (WSD)
  • Spherical baculovirosis (Penaeus monodon-type baculovirus) (MBV)
  • Tetrahedral baculoviriosis (Baculovirus penaeus) (BP)
  • Infectious hypodermal and haematopoietic necrosis (IHHN)

Alle er virussykdommer som kan smitte Litopenaeus vannamei. Sykdommene kan føre til høy dødelighet og er endemiske på Hawaii.

Ingen av dem er hittil rapportert i Norge, men forekomsten av disse sykdommene er så langt faggruppen har kunnskap om, heller ikke undersøkt i norske krepsdyrpopulasjoner.

Etter OIEs retningslinjer kan de likevel defineres som farer forutsatt at det ville bli gjennomført offentlige bekjempelsestiltak i Norge hvis disse fantes og ble påvist. 

Dersom de aktuelle sykdomsagens introduseres til Norge, er sannsynligheten minimal for at norske krepsdyrpopulasjoner blir eksponert fra det aktuelle importanlegget.

I og med at det planlagte anlegget er et lukket, landbasert anlegg, vil smittespredning fra anlegget, forutsatt at adekvate hygieniske retningslinjer etableres og følges, være forbundet med usikkerheten knyttet til bruk og spredning av infiserte produkter fra anlegget.

Produkter omfatter i denne sammenheng levende reker og eventuelt ferske eller frosne konsumreker dersom slik produksjon etableres.

Det er usikkert hvorvidt sykdomsagens som er årsak til TS, WSD, MBV, BP og IHHN vil være i stand til å infisere ville norske krepsdyrpopulasjoner og dernest om sykdommene vil kunne etablere seg i populasjoner dersom de blir eksponert for disse sykdomsagensene.

Eventuelle helsemessige, miljømessige og økonomiske konsekvenser av infeksjon er svært usikre siden man mangler kunnskap om følsomheten av norske krepsdyrpopulasjoner for de aktuelle agens.

Ut fra foreliggende kunnskap om anlegget på Hawaii, anlegget i Norge, om smittestoffene, og gitt at de forliggende metodene for avfallshåndtering og hygiene følges i anlegget, er sannsynligheten minimal både for smitte med de aktuelle sykdomsagens til norske villkrepspopulasjoner og for etablering av sykdommene i Norge.

Dersom disse populasjonene likevel skulle smittes, er konsekvensene for norske villkrepsdyrarter vanskelig å angi med sikkerhet fordi det er manglende kunnskap om smittestoffenes patogenitet for norske krepsdyrarter, krepsdyrartenes mottagelighet for de aktuelle sykdommene, og smittestoffenes overlevelse i norske vannbiotoper.

Sannsynligheten for smitte til norske krepsdyrpopulasjoner fra dette anlegget er minimal selv om det ikke kan utelukkes at dette kan skje.

Dersom smitte likevel skulle skje til norske krepsdyrpopulasjoner, er konsekvensene av smitte sannsynligvis små (pga at disse er tropiske sykdommer og det er lave temperaturer i norsk sjøvann, at den infektive dose sannsynligvis vil være liten og det er en stor fortynningseffekt i sjøvann).

Den totale risiko som følge av smitte og etablering av sykdommene hos norske ville krepsdyrpopulasjoner er derfor meget lav. Dersom sykdommene likevel etablerer seg i ville populasjoner, vil kontroll av smitten være vanskelig.

Dette understreker særlig behovet for å etablere kunnskap og erfaringer knyttet til sykdommenes epidemiologiske særtrekk under norske forhold.

Risikovurderingen ble publisert: 20.06.2006 

Vurderingen ble publisert: 03.10.2006

Kontaktinformasjon

Ingfrid Slaatto Næss
Koordinator for VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd
Tlf. 21 62 28 10
ingfrid.slaatto.naess@vkm.no