Hopp til innhold Hopp til søk
Risikovurdering av utvikling av antimikrobiell resistens ved bruk av koksidiostatika i fjørfefôr
Risikovurdering av utvikling av antimikrobiell resistens ved bruk av koksidiostatika i fjørfefôr
Foto: iStock Photo
Det er ekstremt lite sannsynlig at mennesker får i seg koksidiostatika (narasin) fra kyllingkjøtt. Det svært lite sannsynlig at mennesker får i seg narasin-resistente bakterier ved å spise kyllingkjøtt, hvis kjøttet er gjennomstekt. Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det mulig til sannsynlig at man får i seg koksidiostatika-resistente bakterier. Dersom man følger hygienerådene, vil sannsynligheten bli mindre.

Det er noen av konklusjonene i en risikovurdering av koksidiostatika og antibiotikaresistens som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Koksidiostatika er stoffer som tilsettes fôr for å forebygge tarmsykdommen koksidiose hos kylling.

Det finnes ionofore og ikke-ionofore koksidiostatika. Ionofore koksidiostatika hemmer enkelte bakteriearter i tillegg til å drepe parasittene som forårsaker koksidiose. Ettersom ionofore koksidiostatika virker som antibiotika, er man opptatt av om bakterier som utvikler resistens mot ionofore koksidiostatika også kan bli resistente mot antibiotika som brukes til mennesker.

I Norge er det tillatt å bruke fem typer koksidiostatika. Alle er ionofore. De to som brukes i Norge i dag er narasin til slaktekylling og monensin til kalkun. Verken narasin eller monensin brukes til behandling av mennesker.

Bakterier kan bli resistente mot ionofore koksidiostatika

Tall fra det norske overvåkingsprogrammet NORM-VET viser at bakterier hos fjørfe kan utvikle resistens mot ionofore koksidiostatika, som narasin.

I årene 2002 til 2013 ble det funnet at 50 til 80 prosent av testede slaktekylling– og kalkunflokker hadde narasin-resistente enterokokker. Enterokokker er bakterier som er en del av den normale bakteriefloraen i tarmen til både dyr og menneske.

Det er også indikasjoner i dataene fra NORM-VET på at koksidiostatika-resistente bakterier kan bli resistente mot antibiotika, men dette er ikke bekreftet.

- I dataene fra NORM-VET er det noen funn som kanskje kan tyde på at narasin-resistente bakterier også kan være resistente mot bacitracin og vancomycin, som er to antibiotika brukt til behandling av mennesker. VKM mener det bør forskes mer for å fastslå om det er en sammenheng, sier Nesse i Vitenskapskomiteens faggruppe for fôr.

Når det gjelder ikke-ionofore koksidiostatika, det vil si koksidiostatika som ikke virker som antibiotika, konkluderer VKM, basert på den kunnskapen som finnes i dag, at slike koksidiostatika har neglisjerbar risiko for å føre til utvikling av resistente bakterier. Årsaken er at de ikke er vist å hemme eller drepe bakterier.

Blir vi utsatt for koksidiostatika og koksidiostatika-resistente bakterier?

Mennesker kan teoretisk sett bli utsatt for koksidiostatika og koksidiostatika-resistente bakterier fra fjørfe på mange måter, men sannsynligheten vil variere.

- For vanlige forbrukere er det ekstremt lite sannsynlig at de får i seg koksidiostatika (narasin) fra kyllingkjøtt. Det er ekstremt lite sannsynlig at mennesker får i seg narasin-resistente bakterier ved å spise kyllingkjøtt, hvis kjøttet er gjennomstekt. Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det mulig til sannsynlig at man får i seg koksidiostatika-resistente bakterier. Dersom man følger hygienerådene, vil sannsynligheten bli mindre, sier Nesse.

Bønder, arbeidere i slakteri- og næringsmiddelindustri og andre som jevnlig håndterer levende fjørfe, koksidiostatika, fjørfe, gjødsel og rått fjørfekjøtt er mer utsatt for koksidiostatika og koksidiostatika-resistente bakterier enn andre. VKM konkluderer at det er sannsynlig at disse gruppene utsettes for koksidiostatika-resistente bakterier, dersom det ikke gjennomføres risikoreduserende tiltak.

Trenger mer kunnskap

Ifølge Nesse vet forskerne fortsatt lite om hva som skjer når mennesker får i seg koksidiostatika eller koksidiostatika-resistente bakterier.

- Det finnes lite forskning på om bakterier som er resistente mot koksidiostatika vil slå seg ned hos mennesker. Videre vet vi ikke hvor sannsynlig det er at resistensgener fra fjørfebakterier blir overført verken til menneskers naturlige bakterieflora eller til bakterier som kan gi sykdom. Hvis bakterier i menneskers normalflora blir utsatt for kosidiostatika er det tenkelig at de kan bli resistente. Vi vet imidlertid ikke hvor mye koksidiostatika som skal til for at bakteriene skal bli resistente, sier Nesse.

Koksidiose, koksidiostatika og medikamentelle alternativer

Koksidiose er en tarmsykdom hos dyr, blant annet hos kylling, som skyldes encellede parasitter som kalles koksidier. Koksidiose smitter via avføring som kommer i kontakt med vann eller mat. Koksidiose smitter ikke til mennesker.

Smittede kyllinger viser oftest få tegn på sykdom, men har problemer med å ta opp næring og vokser dårlig. Når man oppdager infeksjonen har det meste av skaden skjedd. Derfor foretrekkes forebyggende tiltak fremfor behandling av syke dyr.

Koksidiostatika tilsettes i dyrefôr for å forebygge koksidiose ved å hemme eller drepe koksidiene. Ionofore koksidiostatika hemmer enkelte bakteriearter i tillegg til koksidier. Det gjør ikke ikke-ionofore koksidiostatika.

Etter som de er bakteriehemmende, virker de ionofore koksidiostatikaene også forebyggende mot bakteriesykdommen nekrotisk enteritt, som er en annen alvorlig tarmsykdom hos kylling og kalkun.

Hvis man slutter å bruke koksidiostatika, som også virker mot bakterier, er det en viss sannsynlighet for oppblomstring av nekrotisk enteritt. Behandling av denne kan medføre økt bruk av andre antibiotika.

I Norge er det tillatt å bruke fem typer koksidiostatika. Alle fem er ionofore. De to som brukes i Norge i dag er narasin til slaktekylling og monensin til kalkun. I EU er elleve koksidiostatika godkjent. Seks er ionofore, fem er ikke-ionofore.

Vaksinasjon brukes i økende grad i norske slaktekyllingbesetninger. Så langt har ikke koksidiose blitt rapportert å være et problem i vaksinerte besetninger.

Ikke-antimikrobielle fôrtilsetninger med påståtte helsebringende fordeler har til nå ikke gitt gode nok resultater til å være et alternativ til koksidiostatika. VKM har ikke vurdert eventuelle effekter av endringer i driftsforhold.

Om antibiotikaresistens

Antibiotika brukes til å hemme eller drepe bakterier og andre mikroorganismer. Dessverre kan bakterier og andre mikrorgansimer utvikle resistens mot antibiotika.

Les blogginnlegg på Tryggmatbloggen.com om antibiotikaresistens. Her finner du også oversiktlige infografikker >

Om oppdraget

På oppdrag for Mattilsynet har VKM vurdert risiko for koksidiostatika og antibiotikaresistens. VKMs faggruppe for fôr er ansvarlig for denne vurderingen. Når VKM gjør risikovurderinger, gjennomgår og vurderer komiteen tilgjengelig forskning og data.

Risikovurderingen ble publisert 14.12.2015