Hopp til innhold Hopp til søk

Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

    
Risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter i den norske befolkningen
Risikovurdering av aluminium i næringsmidler og kosmetiske produkter i den norske befolkningen
Foto: iStockphoto
Personer som daglig bruker antiperspirant risikerer å få i seg for mye aluminium. Det er konklusjonen i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort av aluminium i mat, drikke og kosmetiske produkter på oppdrag for Mattilsynet.

-Befolkningen får i gjennomsnitt ikke i seg for mye aluminium gjennom mat og drikke. Men dersom man legger til kosmetikk, risikerer de som daglig bruker antiperspirant som inneholder aluminium å få i seg mer aluminium enn det som anses som trygt, sier Heidi Amlund i VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester.

Hun understreker at det er usikkert hvor mye aluminium kroppen tar opp gjennom kosmetikk.

-Det finnes få gode vitenskapelige studier av hvordan aluminium blir tatt opp over huden. VKM mener derfor at det trengs mer forskning på dette området, sier Amlund.

Kilder til aluminium

Aluminium er et vanlig metall i jordskorpen. Det finnes derfor naturlig i frukt, grønnsaker, korn, frø og drikkevann. Aluminium brukes også i tilsetningsstoffer og i matkontaktmaterialer som gryter og aluminiumsfolie.

I tillegg til det som finnes i maten, brukes aluminium også som virke- og fargestoff i kosmetikk. Ifølge en undersøkelse som NILU gjorde i 2010, inneholder de fleste antiperspiranter på det norske markedet aluminiumklorohydrat. Også kosmetiske produkter som leppestifter, lipgloss og tannpasta mot misfarging av tenner inneholder ofte aluminium.

Kroppen har ikke behov for å få tilført aluminium.

Effekter av aluminium

Det er gjort dyreforsøk både med kort- og langvarig inntak av aluminium via munnen. Kortvarig inntak med høye doser har vist lav giftighet.

Langvarig inntak av aluminium er ikke vist å føre til utvikling av kreft. I høye doser kan langvarig inntak av aluminium gi skader på nervesystemet både i avkom og voksne mus og rotter.

Negative effekter på forsøksdyr kan ikke overføres direkte til mennesker, men det er en indikasjon på at for store doser av aluminium kan være skadelig.

Bakgrunn for oppdraget fra Mattilsynet

Bakgrunnen for at Mattilsynet ba VKM om en risikovurdering var for å finne ut om den norske befolkningen får i seg for mye aluminium gjennom mat, drikke og kosmetiske produkter.

I 2008 konkluderte EUs mattrygghetsorgan EFSA med at en vesentlig andel av den europeiske befolkningen får i seg mer aluminium via kosten enn det tolerable ukentlige inntaket (TWI) på 1 milligram per kilogram kroppsvekt. FAO/WHOs ekspertkomité for tilsetningsstoffer (JECFA) satte i 2012 et foreløpig ukentlig tolerabelt inntak på 2 milligram aluminium per kilogram kroppsvekt per uke. EFSA og JECFA har kun vurdert inntak av aluminium gjennom mat og drikke. De har ikke vurdert bidraget fra kosmetikk, slik som VKM nå har gjort.

Slik har VKM gjennomført oppdraget

I risikovurderingen har VKM beregnet hvor mye aluminium den norske befolkningen får i seg gjennom mat, drikke og kosmetikk.

Når VKM gjør en risikovurdering gjennomgår, vurderer og sammenstiller ekspertene i komiteen tilgjengelig forskningsresultater og data. VKM driver ikke selv forskning.

VKM har brukt de nasjonale kostholdsundersøkelsene Norkost 3, Ungkost og Småkost for å beregne hvor mye aluminium ulike aldersgrupper får i seg gjennom kosten.

Data for aluminiuminnholdet i matvarer, inkludert fra matkontaktmateriale, ble hentet fra rapporten utført av NILU.

Når det gjelder kosmetikk, har VKM brukt retningslinjene til EUs vitenskapskomite (Scientific Committee for Consumer Safety, SCCS; 7. utgave) for å beregne eksponeringen fra kosmetikk. Data for aluminiuminnholdet i kosmetikk ble hentet fra NILU-rapporten.

Mengden aluminium som blir tatt opp over hud og inn i kroppen ble hentet fra en studie med hudprøver fra mennesker.

Eksponeringen for aluminium gjennom kost og bruk av kosmetikk blir beregnet på ulike måter. For å finne den totale eksponeringen fra begge disse eksponeringsveiene, regnet VKM om eksponeringen gjennom kosten til en systemisk eksponering, det vil si dosen i kroppen som helhet.

VKM har da antatt at aluminium har samme effekt etter eksponering via munn (kost) og etter eksponering over huden (kosmetikk).

Risikovurderingen er gjennomført av VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk og av faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester.

Risikovurderingen ble publisert 05.04.2013

Kommentar til SCCS' risikovurdering av aluminium i kosmetiske produkter

På oppdrag for Mattilsynet har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) gått gjennom og gitt kommentarer til en risikovurdering som EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (SCCS) har gjort av aluminium i kosmetiske produkter.

VKM publiserte sine kommentarer 21.05.2014

Denne siden ble sist oppdatert 21.05.2014
Vurderingen ble publisert: 05.04.2013

Kontaktinformasjon

Kosmetikk
Berit Granum
Medlem av VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matkontaktmaterialer og kosmetikk
Tlf. 21 07 66 96

 

Mat
Heidi Amlund
Medlem av VKMs faggruppe for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester
Tlf. 954 11 751

 

Astrid Bjerkås
Kommunikasjonssjef i VKM
Tlf. 21 62 82 09 / 94 24 60 55