Maislinjen MON 88017 er transformert med genene cry3Bb1 og cp4-epsps fra jordbakteriene B. thuringiensis og Agrobacterium tumefaciens. Cry3Bb1-proteinet som uttrykkes gir plantene beskyttelse mot angrep fra skadeinsekter i billeslekten Diabrotica, mens CP4-EPSPS-proteinet gjør maisplantene tolerante for ugrasmidler som inneholder virkestoffet glyfosat.

Herbicidtoleranse
Faggruppen påpeker at dyrkingsomfanget av mais i Norge er svært begrenset, og eventuelle økologiske effekter ved introduksjon av glyfosattolerante maissorter derfor vurderes å være ubetydelige. Bruk av glyfosat på maisarealer vil være marginal i forhold til den totale glyfosatbruken i Norge, og vurderes ikke å medføre høyere risiko for miljø enn for allerede godkjente bruksområder.

Under norske forhold vil glyfosat i voksende åker være en resistensbryter i et ensidig kornomløp og dermed redusere faren for resistensutvikling hos ugrasarter.

Insektresistens
Det har ikke vært rapportert om funn av målorganismene Diabrotica spp. i Norge, og det har ikke vært søknader om sertifisering av insekticider mot disse herbivorene.

Publiserte vitenskapelig studier viser ingen skadelige effekter av Cry3Bb1-toksinet på ikke-målartropoder som lever på eller i nærheten av maisplanter. Det vurderes ikke å være risiko for rødlistede arter i Norge. Siden det ikke er godkjente Bt-produkter til bruk i mais i Norge, og det ikke er registrert Diabrotica-arter som skadegjørere i mais, er problematikken knyttet til resistens i målorganismene ikke relevant i norsk sammenheng.

Det finnes enkeltstudier som viser små, men signifikante effekter av Bt-toksin og tiltenkt pesticid på jordlevende organismer og mikrobiell samfunnsstruktur i jord. De fleste studiene konkluderer imidlertid med at disse effektene er små og forbigående sammenlignet med effekter av dyrkingsmessige og miljømessige forhold.

Genspredning
Det vurderes ikke å være økt risiko knyttet til spredning, etablering og invasjon av maislinjen i naturlige habitater, eller utvikling av ugraspopulasjoner av mais i dyrkingsmiljø sammenlignet med konvensjonelle sorter.

Det er ingen stedegne eller introduserte viltvoksende arter i den europeiske flora som mais kan hybridisere med, og vertikal genoverføring vil være knyttet til krysspollinering med konvensjonelle og eventuelle økologiske sorter. I tillegg vil utilsiktet innblanding av genmodifisert materiale i såvare representere en mulig spredningsvei for transgener mellom ulike dyrkingssystemer. En slik spredning vurderes som ubetydelig.

Risikovurderingen ble publisert: 7.4.2010