Verken laks, regnbueørret, torsk eller kveite spiser planter i naturen, mens oppdrettsfôr i dag tilsettes både planteproteiner og planteoljer for å lage et ressursvennlig fôr. Mattilsynet har bedt VKM vurdere om det er noen planteproteiner eller planteoljer som kan føre til helseproblemer hos oppdrettsfisken, og har også bedt VKM vurdere om man kan tallfeste maksimumsnivåer for tilsetning uten at det på noen måte påvirker fisken negativt.
VKMs faggruppe for fôr til terrestriske og akvatiske dyr konkluderer at med unntak av fullfett og ekstrahert soyamel tilsatt laksefôr, foreligger det positive resultater på bruk av planteproteiner i fôr til fisk. I det minste kan deler av fiskemelet byttes med planteprotein uten å se negative helseeffekter. Kunnskapen som foreligger om dette gjelder kun eksponering i deler av produksjonssyklusen.
Ved tilsetning av planteprotein til fiskefôr konkluderer VKM med at det må skilles mellom både type og nivå. For eksempel må soyamel brukes med forsiktighet i laksefôr, mens både torske- og kveitefôr trygt kan tilsettes noe mer enn laksefôret.
Bruk av planteoljer må baseres på kunnskap om fettsyrer og fettklasser, og blandes slik at de møter kravene fisken har for disse næringsstoffene. Mattilsynet spør også om det er fornuftig å tilsette immunstimulerende stoffer i plantefôr, til dette svarer VKM at kunnskapen er svært begrenset og at man ikke per i dag kan gi gode råd.
Store endringer i fôrsammensetning, og bruk av nye typer fôrråvarer, kan føre til økt risiko for sykdommer hos fisken som ben- og skjellett deformasjoner, katarakt, hjerte- og karsykdommer, utspilt buk, og sjelden men likevel forekommende, tarmkreft hos laksestamfisk. Det er derfor viktig å basere valg av nye planteråvarer på kunnskap om hvilke effekter disse vil ha på fiskehelse, velferd og metabolisme.
VKM nedsatte en ad hoc-gruppe som har arbeidet med oppdraget fra Mattilsynet, og den endelige vurderingen har blitt godkjent og sluttbehandlet i VKMs Faggruppe 6.
Risikovurderingen ble publisert: 05.02.09